Inndeling

Sist oppdatert: 28.06.2021
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Trofoblastsykdommenen klassifiseres i henhold til WHO klassifikasjon 2014 (Kurman et al., 2014). Immunhistokjemi og ploidi/molekylære analyser er ofte nødvendig for korrekt klassifikasjon.

Blæremola:

  • Partiell mola
  • Komplett mola
  • Persisterende mola
  • Invasiv mola

Maligne svulster:

  • Choriokarsinom
  • Placental-site-trophoblastic tumor (PSTT)
  • Epitelioid trofoblasttumor (ETT)

Ikke neoplastiske lesjoner:

  • Exaggerated placental site (uttalt trofoblastreaksjon på placentas implantasjonssted).
  • Placental site nodule/plague.

Trofoblastsykdommene er sjeldne og det er ofte nødvendig med immunhistokjemi og ploidi/molekylære analyser for korrekt klassifikasjon.

Blæremola – Trofoblastsykdom med usikkert eller ukjent malignitetspotensiale

  • Partiell hydatidiform mola
    • Oftest genetisk triploid med to kromosomsett fra far og ett fra mor.
    • Fosteranlegg kan forekomme, vanligvis med misdannelser, fosteret dør som oftest tidlig i graviditeten.
    • Forandringene i placenta er fokale og trofoblastproliferasjonen er mindre uttalt enn ved komplett mola.
  • Komplett hydatidiform mola
    • Genetisk diploid.
    • Begge kromosomsett fra far.
    • Kjennetegnet ved fravær av embryo/foster og hinnesekk.
    • Placenta er helt forandret av store chorionvilli og hyperplastiske trofoblastceller, som danner store blærer.
Hydatidiform mola

Genetikk

Trofoblastcellene representerer et fremmed genetisk (paternelt) materiale.

Histologi

Diagnostikk-mikroskopi: Det kan være vanskelig å skille komplett og partiell mola. I tillegg likner disse på degenerative tilstander i placenta. Den mikroskopiske diagnostikken krever erfaring og i tillegg ofte supplerende undersøkelsesmetoder som immunhistokjemi og DNA-ploidi.

Ved:

  • Komplett mola sees chorionvilli med hydrop «swelling», og sentrale cisterner og generell tilvekst av trofoblastceller på choriontottenes overflate.
  • Partiell mola sees ofte to populasjoner av choriontotter: en populasjon med normale choriontotter og en populasjon med hydrope totter. Også her ses trofoblastproliferasjon. I tillegg ses indenteringer av choriontottenes overflate slik at disse kan ha utseende som «Norwegian fjords». Fosterdeler ses en sjelden gang.

Maligne trofoblastsvulster

  • Persisterende trofoblastsykdom – etter evacuation av blæremola normaliseres i regelen hCG spontant. I noen tilfelle oppstår et platå eller økning i hCG verdiene. Dette er tegn på gjenværende aktivt trofoblastvev.
  • Invasiv mola – molavevet invaderer myometriet og kan medføre perforasjon og intraabdominal blødning. Det kan forekomme metastaser, enten i nærliggende organ eller som fjernmetastaser.
  • Choriokarsinom – skiller seg fra invasiv mola ved å mangle choriontotter. Tumor vokser bifasisk med vekst av to typer av trofoblastceller: syncytio- og cytotrofoblaster med malign differensiering. Det sees ofte blødning og store nekroser. Tumor vokser raskt og metastaserer tidlig.
  • Placenta-site-trofoblasttumor (PSTT) – utgår fra trofoblastvev på placentas implantasjonssted.
  • Malign differensiering særlig av cytotrofoblaster, i mindre grad av syncytiotrofoblaster, derfor lav hCG. Er meget sjelden.
  • Epitelioid trofoblasttumor (ETT) – antas å utgå fra spesialiserte intermediære trofoblastceller på implantasjonsstedet i likhet med Placenta-site-trofoblasttumores. Tumor er vanskelig å diagnostisere uten spesiell kompetanse innen gynekologisk patologi.
  • Gå til avsnitt
  • Lukk