Utredningen ved residiv omfatter i første omgang ultralyd og FNC. Tilleggsundersøkelser som brukes avhengig av situasjonen omfatter radiojodscintigrafi med 123-Jod eller 131-Jod (ved DTC), måling av tumormarkører, CT, MR, endoskopi, endoskopisk ultralyd, skjelettscintigrafi og PET/CT med ulike tracere. Utredningen ved residiv bør kun foretas ved avdelinger med spesialkompetanse.

Ved DTC og mistanke om residiv brukes serum thyroglobulin (s-Tg) som veldig sensitiv og spesifikk tumormarkør hos thyroidektomerte pasienter. s-Tg måles enten under lav TSH (basal s-Tg) eller etter endogen eller eksogen TSH-stimulering (stimulert s-Tg). Måling av stimulert s-Tg kan være indisert når resultatet får betydning for terapi eller kontrollopplegg. Ikke påvisbar stimulert s-Tg utelukker vanligvis residiv eller metastaser. Det er riktignok viktig at pasientene ikke har Tg-antistoff.

Ved MTC brukes som veldig sensitive tumormarkører s-calcitonin og CEA.

Mens PET/CT ikke brukes i rutineutredning ved primærutredning av thyroideacarcinom, har betydningen av PET ved residiv økt betydelig i løpet av de siste årene. Ved DTC har FDG-PET relativt høy sensitivitet, særlig ved jodnegativt residiv eller metastaser. Ved MTC kan det være aktuelt å bruke andre tracer som FDOPA istedenfor eller i tillegg til FDG. NaF PET/CT kan også være et alternativ til vanlig skjelettscintigrafi.

Dersom CT med kontrast benyttes i utredningen må det gå minst 5 og helst 9 uker før det kan gi radioaktivt jod for diagnostikk eller behandling. I de aller fleste tilfeller er det fullt forsvarlig å utsette en undersøkelse eller behandling med radioaktivt jod i 9 uker dersom en CT med kontrast er indisert.

PET/CT ved DTC

FDG PET/CT benyttes først og fremst hos pasienter med persisterende forhøyet eller stigende s-Tg etter operasjon og radiojodbehandling. Ved DTC bør gjerne TSH-stimulert Tg>10 pg/L før FDG PET/CT rekvireres. I tillegg til lokalisering av sykdom som ikke har latt seg påvise med annen bildediagnostikk, vil en FDG PET/CT undersøkelse gi prognostisk informasjon. Høyt opptak av FDG i metastatiske lesjoner er assosiert med sykdomsprogresjon og dårlig prognose, mens lavt FDG opptak er assosiert med indolent sykdom og god prognose. For påvisning av små lymfeknutemetastaser på halsen er UL mer sensitiv enn FDG-PET/CT, men undersøkelsene er komplementære. FDG PET/CT kan også være indisert ved staging og restaging av mer avansert sykdom. Særlig høyt opptak av FDG sees ved cancere med oncocytært cellebilde (Hürthlecelle-carcinomer), og ved slik cancertype er det av en rekke forfattere anbefalt staging og restaging med FDG PET/CT.

FDG PET/CT kan synes å være noe mer sensitiv ved høyt DTC under TSH-stimulasjon enn uten stimulering ved at flere lesjoner detekteres og opptaket i de enkelte lesjonene er høyre enn uten TSH-stimulering. Ved Hürthlecellecarcinomer og lavere differensierte carcinomer er TSH-stimulering neppe nødvendig.

FDG- PET/CT ser også ut til å kunne være nyttig ved evaluering av terapirespons ved bruk av kinasehemmere.

PET ved MTC

For lokalisering av høyt differensiert metastaserende sykdom som ikke har latt seg erkjenne ved annen bildediagnostikk kan FDOPA PET/CT være nyttig. Ved lavere differensiert sykdom, først og fremst når calcitoninverdier er >250 pmol/l, dersom calcitonin-doblingstid er kortere enn ca. 1 år, eller hos pasienter hvor CEA er forholdsmessig høyere enn s-calcitonin, vil FDG-PET/CT være å foretrekke fremfor FDOPA PET/CT. Høyt opptak av FDG i metastatiske lesjoner er assosiert med sykdomsprogresjon og dårlig prognose, mens lavt FDG opptak er assosiert med indolent sykdom og bedre prognose. Det er uvisst om høyt opptak på FDG PET/CT gir prognostisk informasjon utover hva økning i s-calcitonin gjør.