Handlingsprogrammet for palliasjon i kreftomsorgen tar for seg behandling, pleie og omsorg til kreftpasienter. Tradisjonelt har den palliative pasientpopulasjonen vært avgrenset til kreft­pasienter med antatt forventet levetid mindre enn 9–12 måneder. De senere årene har det imidlertid blitt fokus på at palliasjon er et pasientsentrert fagfelt som inkluderer pasienter med alle typer livstruende sykdom. Per i dag omfatter dette handlingsprogrammet hoved­sakelig pasienter med kreft, både av historiske grunner og fordi en stor del av eksisterende dokumentasjon om palliasjon er knyttet til kreftpasienter. Imidlertid vil generelle forhold som er omtalt i handlingsprogrammet, også ha gyldighet for pasienter med andre diagnoser.

Palliasjon utøves innenfor de fleste fagområder og på alle nivåer i helsetjenesten. Palliasjon bør integreres med onkologi og andre medisinske spesialiteter tidlig i sykdomsforløpet, også der målet er helbredelse (kurativ fase) eller stabilisering av sykdommen og livsforlengelse. Behov for palliative tjenester vil ofte være økende når det erkjennes at sykdommen ikke lenger kan kontrolleres og frem til pasienten dør. Palliasjon inkluderer også sorgarbeid og oppfølging av etterlatte.

Handlingsprogrammets oppbygning og innhold

Palliasjon utøves på alle nivåer av helsetjenesten, og i stor grad utenfor spesialiserte, palliative enheter. Mange andre pasientgrupper enn kreftpasienter har behov for god palliativ behand­ling. Kapittel 4, Symptomer og tilstander, er den mest kreftspesifikke delen av handlings­program­met, men også denne er relevant for behandling av pasienter med andre diagnoser. De tre andre hovedkapitlene (kapittel 1, 2 og 3) er relevante for alt helsepersonell som møter og behandler pasienter med en dødelig sykdom og kort forventet levetid. Kapittel 2 (Kjennetegn og utfordringer ved palliasjon) og 4 (Symptomer og tilstander) gir konkret veiledning for utøvere av palliasjon på alle nivåer i helsetjenesten.

Kapittel 1. Innledning

I dette kapittelet beskrives grunntrekkene ved palliasjon, som pasientpopulasjonen, pårørende, organisering, samarbeid, tverrfaglighet og grunnleggende elementer i utredning og behandling. De ulike elementene utdypes i senere kapitler.

Kapittel 2. Kjennetegn og utfordringer ved palliasjon

Kapittelet beskriver innholdet i palliativt arbeid og forhold ved den palliative populasjonen som krever spesiell kompetanse. Innholdet er basert på etablert faglig praksis både nasjonalt og internasjonalt. For tema der evidensgradering er funnet mulig og relevant, er dette gjennomført.

Kapittel 3. Økonomiske ytelser

Langvarig sykdom kan føre til at inntekten i en husholdning endrer seg dramatisk over få år. Dette kapittelet vil belyse et utvalg rettigheter og ytelser som er av betydning for pasienter, pårørende og etterlatte som er medlem av folketrygden. Kapitlet har lenker til relevante nettsider som omhandler aktuelle ytelser, refusjonsordninger og rettigheter.

Kapittel 4. Symptomer og tilstander

Kapittelet består av kliniske retningslinjer for utredning og behandling av en del sentrale symptomer og tilstander innenfor palliasjon. I all hovedsak gjelder retningslinjene pasienter med kreftsykdom. Dette kapitlet er i 2019 utvidet til å inneholde tilstanden malign medullakompresjon og beskrivelse av behandlingstilbudet palliativ strålebehandling av skjelettmetastaser.

Kapittel 5. Prosess og metode for utarbeiding av retningslinjene

I dette kapittelet er det beskrevet arbeidsmåtene brukt i utarbeidelsen av handlings­programmet, og hvilke fagpersoner som har deltatt i arbeidsgruppene helt fra første utgave i 2007.

Oppdatering 2019 – IS-2800

Alle kapitlene i handlingsprogrammet er gjennomgått og oppdatert i 2019, unntatt vedleggene om kompetanse og organisering, der en del av innholdet er utdatert. Det er iverksatt en oppdatering av disse, og en ny utgave av handlingsprogrammet vil foreligge før utgangen av 2019.

Vedlegg 1: Organisering (Ikke oppdatert 2019)

Vedlegg 2: Kompetanse (Ikke oppdatert 2019)

Vedlegg 3: Aktuelle nettadresser