• Strålebehandling skal være gitt og sarkomet skal ha oppstått i strålefeltet.
• Det skal ikke foreligge holdepunkter for at sarkomet var til stede før strålebehandling.
• Sarkomet skal være diagnostisert etter en latenstid på minst to år.
• Sarkomet skal morfologisk være bekreftet og være av en annen histologisk type enn primærtumor.

Visse svulster, slik som retinoblastom, er assosiert med en relativt høy frekvens av sekundærsvulster, uavhengig av om det er gitt strålebehandling eller ikke, men de stråleassosierte oppstår gjerne etter en kortere latenstid (Murray et al., 1999; Smith et al., 1991).

Stråleassosierte sarkomer utgjør 2,5–5,5 % av sarkomtilfeller (Brenner et al., 2000; Hawkins et al., 1996; Menu-Branthomme et al., 2004; Murray et al., 1999). Latenstiden etter strålebehandling er median ca. 14 år (fra 2–60 år) (Bjerkehagen et al., 2008). De hyppigste histologiske diagnoser er UPS, osteosarkom, angiosarkom og malign perifer nerveskjedetumor. Det er uvanlig å se liposarkom og sarkomer med patognomoniske kromosomtranslokasjoner eller mutasjoner, for eksempel småcellet rundcellet sarkom, synovialt sarkom eller GIST. Prognosen for stråleassosierte sarkomer er ofte dårlig, med median rapportert overlevelsestid fra 12 til 48 måneder etter diagnose (Blanchard et al., 2002; Cha et al., 2004; Huvos et al., 1985; Lagrange et al., 2000; Murray et al., 1999; Souba et al., 1986), men hvis radikal kirurgi kan utføres initialt synes prognosen å være tilsvarende som ved sporadiske sarkom (Bjerkehagen et al., 2012). Negative prognostiske faktorer for overlevelse er i tillegg metastaser ved diagnosetidspunkt, påviste tumornekroser, sentral lokalisasjon og stor tumorstørrelse (Bjerkehagen et al., 2008).