Ogilvie's syndrom, først beskrevet i 1948, karakteriseres av en massiv colon-dilatasjon uten mekanisk årsak til obstruksjon. Tilstanden er vel beskrevet hos brannskadde, med en insidens på 0,3%.
Bildet preges av gradvis økende utspiling av buken; noen pasienter kan ha hatt forutgående diarre. Røntgen viser luft i alle colon avsnitt, inkludert rectum.
Diagnosen forutsetter at mekanisk obstruksjon utelukkes.
Målet er å få dekomprimert colon for å redusere risiko for ischemi og perforasjon. Røntgen oversikt (gjentatt hver 12.-24. time) er aktuelt for å følge med på om diameter på colon øker. Første tiltak kan være å prøve metylnaltrexone (Relistor), ettersom de fleste brannskadepasienter vil ha stått på (gjerne større doser) opiater.
Oppfølging, vurdering og behandling må skje i nær dialog med gastrokirurg/gastromedisiner. Aktuelle tiltak ved økende diameter på coecum kan være neostigmin-infusjon. Coloskop kan være nødvendig for å få suget ut det meste av de massive mengder luft.
Colonperforasjon ved Ogilvie's syndrom, med abscessutvikling i flanke, og behov for høyresidig hemicolectomi, har vært sett også hos en pasient innlagt ved BSA.