Barneanestesi ved DKS

Nedre aldersgrense for barn ved DKS: 3 år

 

Faste

• Se Preoperative rutiner

 

Emla (prilocain og lidocain), 1 tube =5 gram:

• Se Barneanestesi – generelt (Premedikasjon, lido-/prilocain)
• Mottakssykepleier anlegger EMLA når pasient ankommer seksjonen (evt. lagt på av foreldre etter forordning fra preoperativt anestesitilsyn).

 

Premedikasjon

• I utgangspunktet ingen premedikasjon
• Ved behov (vurderes av anestesilege):
  • Katapressan 2 microgram/kg nasalt (bruk nasal "atomizer")
  • Deksmedetomidine 2 microgram/kg nasalt ("atomizer")
  • Midazolam 0.5 mg/kg (inntil 14 mg) p.o. (blandes i litt saft)

 

Anestesi

Barn som ikke kan samarbeide eller som er særlig engstelige for venekanylering skal tilbys gassinnledning dersom dette ellers er faglig forsvarlig. Ved anestesi previsitt er det viktig å informere foreldre og større barn om de to alternative innledningsmetodene. Se også etter eventuelle tydelige vener på hender og evt. føtter slik at foreldre kan applisere EMLA krem der.

Lystgass kan være effektivt og skånsomt som start på innledning hos litt større barn som kan samarbeide om å holde maske. Bruk tilstrekkelig tid (minst 3 minutter) før forsøk på venekanylering eller videre gassanestesi med Sevoflurane.

 

De fleste narkoser til operasjoner ved DKS som ikke omfatter hode eller halsregionen gjøres med larynxmaske. Dersom larynxmasken ikke raskt fungerer tilfredsstillende vurderes intubasjon.

 

Spontan-, evt. trykkstøttet, evt. kontrollert ventilasjon på Sevofluran er vanlig hos de minste pasientene. Etter hvert som barnet blir eldre brukes TIVA i økende grad.

 

Blokader på barn gjøres ultralydveiledet i narkose. Anestesilege med erfaring i blokader og bruk av ultralyd skal alltid være med.

 

Peroperativt gis Ringers acetat. Bruk 100 ml bag i stedet for 500 ml pose hos små barn for å unngå aksidentell tilførsel av større mengder væske.

 

Dersom det er anlagt en antatt effektiv blokade i tillegg til narkose vurderes behovet for fentanyl i tillegg til blokade og sevofluran/ remifentanil. Unødvendig fentanyl kan både forlenge oppvåkningstiden og skape uvelhet og kvalme postoperativt. For best mulig å sikre en rolig oppvåkning med minst mulig smerter og kvalme kan én eller flere av følgende medikamenter vurderes gitt peroperativt (obs. kontraindikasjoner):

• Ketorolac 0.3 mg/kg i.v
• Katapresan 1-2 microgram/kg i.v.
• Dexametason 0.3 mg/kg
• Paracetamol 15 mg/kg/i.v. (hvis ikke gitt p.o. preoperativt)

 

Lokal/regional anestesi, maksdoser til barn over 6 måneder:

• Bupivacaine (Marcain): 2 mg/kg er max bolusdose (tilsvarer 0,75 ml/kg av 2,5 mg/ml blandingen). Infusjon på EDA eller plexuskatetre: max 0,4 mg/kg/time.
• Lidocaine (Xylocaine): 5 mg/kg er max bolusdose. (Lidocaine med adrenalin: max 7 mg/kg)
• Ropivacaine (Naropin): 2.5 - 3 mg/kg er max bolusdose. Infusjon EDA, plexuskatetre: max 0,5 mg/kg/time

 

Se ellers:

 

Application of regional anaesthesia in pediatrics, BJA 2013

 

Blærescanning:

Alle pasienter med > 2 timers stuetid skal skannes postoperativt og blæren tappes dersom > 250 ml (voksne) eller (Alder +1)x30 ml (barn).

Pasienter til kirurgi ved DKS der kirurgi (knivtid) estimeres å vare > 2 timer skal ha kateter preoperativt.

 

Postoperativ smertebehandling:

Fentanyl 1µg/kg iv, evt. morfin 50 - 100 µg/kg iv ved behov.

Hvis ikke gitt peroperativt: evt. ketorolac 0.3 mg kg iv, obs. kontraindikasjoner.

 

Urolige barn som antas å være tilfredsstillende smertelindret kan evt. gis katapresan 1-2 microgram/kg i.v. hvis dette ikke er gitt peroperativt.

 

Våkne, smertefrie barn: tidlig drikke, minst mulig ledninger, ingen iv væsker.

 

Se ellers Barneanestesi – generelt

 

Postoperativ kvalmebehandling:

Dersom kvalmeprofylakse ikke er gitt gis:

 

• Ondansetron 0.1 mg/kg x 3 i.v. (maks 4 mg)
• Deksmetasone 0.3 mg/kg i.v.

 

Dersom disse medikamentene allerede er gitt kan i tillegg gis:

 

• Droperidol 25 microrgam/kg x 2-3 i.v.
• Metoklopramid 0.12 mg/kg x 4 i.v.

 

 

Se ellers:

Postoperativ kvalme og oppkast (POKO)

 

Utskriving til hjem:

Anestesilege skriver ut til hjemmet når barnet er våkent, ubesværet, sirkulatorisk og respiratorisk stabilt og uten behov for i.v. smertelindring. Barnet skal fortrinnsvis ha latt vannet, men når det ikke er indikasjon for SIK, kan godt informerte foreldre reise hjem med sitt barn etter individuell vurdering ved anestesilege. Telefonnummer til aktuell avdeling ved sykehuset skal oppgis ved behov for ny kontakt.

 

Se ellers:

Barneanestesi – generelt