Patellaluksasjon

Patellaluksasjon forekommer oftere hos jenter enn gutter og kan være assosiert med økt laksisitet i omliggende strukturer, som kan bidra til instabilitet. Luksasjon skjer oftest lateralt, men kan i sjeldne tilfeller være intraartikulær. Økt Q-vinkel, som representerer quadriceps' kraftvektor, er assosiert med høyere risiko for patellaluksasjon. En Q-vinkel over normen (menn: 10-12°, kvinner: 15-18°) øker risikoen for luksasjon.

Tilstanden oppstår typisk ved en tvungen innadrotasjon av femur med kneet i fleksjon, mens tibia er låst i en utadrotert posisjon. Dette skjer ofte i forbindelse med idrettsaktiviteter. Patellaluksasjon kan også knyttes til anatomiske faktorer som patella alta, medfødte deformiteter i trochlea, eller hypoplasi av vastus medialis.

Patella luksasjoner assosiert med patella alta, medfødte deformiteter i troklea, hypoplasi av vastus lateralis eller hypertrofi av det laterale retinakelet.

• Patella lukserer i regelen mot lateralt. Intraartikulær (horisontal eller vertikal) luksasjon kan forekomme, men er svært sjeldent.
• Patellaluksasjoner skjer oftest på grunn av forsert innadrotasjon av femur mens tibia er låst i en eksternrotert posisjon med kneleddet i fleksjon.

Ved gjentatte patellaluksasjoner, se også Habituell patellaluksasjon.

Ved patellaluksasjon observeres hemartros (blod i leddet), redusert fleksjonsevne, og et typisk funn av en dislosert patella. Ved kronisk instabilitet eller etter reposisjon kan apprehension-test være positiv, noe som indikerer pasientens frykt for at patella skal luksere igjen. Mediale smerter er ofte til stede etter en lateral luksasjon, og ved fortsatt dislokasjon kan patella ses forskjøvet lateralt.

Standard radiologisk vurdering innebærer front- og sidebilde samt aksial projeksjon av kneet.
Aksiale bilder tas i ulike vinkler avhengig av fleksjon (Hughston: 55°, Merchant: 45°, Laurin: 20°).
Insall-Salvati ratio benyttes for å vurdere patellahøyde; en ratio på over 1,2 indikerer patella alta, og under 0,8 indikerer patella baja.

MR kan være nødvendig for å evaluere bløtvevsskader og eventuelle osteokondrale fragmenter, spesielt hos pasienter med høy risiko for gjentatte luksasjoner.

Patellaluksasjon klassifiseres vanligvis basert på dislokasjonsstatus og lokasjon:

• Dislokert/reponert
• Akutt/kronisk/recidiverende
• Medial/lateral/intraartikulær/superior

Behandlingen av patellaluksasjon avhenger av skadens alvorlighetsgrad og pasientens risikofaktorer:

Konservativ behandling:

1. Ved reponert patella immobiliseres kneet med gips eller ortose i full ekstensjon i 3 uker.
2. Fysioterapi med fokus på styrking av vastus medialis obliquus (VMO) anbefales etter immobiliseringsperioden.
3. Patellastabiliserende ortose eller taping (McConnell-teknikk) anbefales for idrettsaktive eller pasienter med gjentatte luksasjoner.
4. Risikopasienter (med en Patella Instability Severity Score på ≥4) følges opp etter 3 måneder for vurdering av videre behandling.

Operativ behandling:

1. Operasjon vurderes ved gjentatte luksasjoner eller i tilfeller med bruskskader. Intraartikulær luksasjon krever kirurgisk intervensjon, ofte i form av fiksasjon av osteokondrale fragmenter med hodeløse skruer eller resorberbart materiale.
2. Ved kronisk patellaluksasjon kan prosedyrer som lateral release, medial plikasjon, eller korreksjon av patellas alignment vurderes.
3. Artroskopi vurderes dersom frie fragmenter påvises, spesielt hvis fragmentene er store nok til å påvirke patellastabilitet.

Etter kirurgi ved osteokondral skade:

1. Hvis fragmentet festes kirurgisk, anbefales det å bruke kinetec-skinne (0-30°) de første 3 dagene etter operasjon.
2. Pasienten bør bruke krykker og unngå full belastning i seks uker. Gradvis mobilisering og styrketrening kan påbegynnes etter 6-8 uker, og plyometrisk trening kan gjenopptas etter 3-4 måneder.

I tilfeller hvor fragmentet fikseres bør kneet vektavlastes i gipslaske med kneet flektert i 30° stilling i 6 uker. Ved fragment-eksisjon kan kneet belastes til smertegrensen.

Pasienten følges opp med fysioterapi, spesielt fokusert på propriosepsjonstrening og styrking av quadriceps. Kontroll etter 6-8 uker med røntgen og videre vurdering etter 12 uker for tilpasning av rehabiliteringsplan. Eventuelle videre kontroller tilpasses individuelt, spesielt for pasienter med høy risiko for tilbakefall.

Vanlige komplikasjoner inkluderer:

• Gjentakende luksasjon
• Patellofemorale smerter
• Begrenset bevegelighet
• Osteokondrale skader som kan forårsake langvarig instabilitet eller behov for kirurgisk fiksasjon.