Transferrinreseptor, P

Reseptorer for transferrin finnes på de fleste celler og er nødvendige for at jernet skal kunne tas opp i cellene. Antallet transferrinreseptorer (TfR) spiller en viktig rolle for kontrollen av opptaket av transferrinjern. Celler med stort jernbehov, for eksempel erytroide celler med aktiv hemsyntese, har et særlig høyt antall reseptorer på celleoverflaten. Ved funksjonell jernmangel økes antallet transferrinreseptorer på cellene.

Ved differensieringen til modne erytrocytter skjer en proteolytisk avspalting av den ekstracellulære delen av reseptoren. Denne løselige reseptordelen går over i blodbanen og kan påvises i serum. Mengden av sirkulerende transferrinreseptorer i serum avspeiler det totale antall transferrinreseptorer i vevet, der omkring 80 % kommer fra erytroid vev. En økning av s-TfR sees særlig ved to tilstander: Jernmangel og økt erytropoiese. Økningen i s-TfR ved jernmangel skyldes et økt antall reseptorer på hver enkelt celle, mens ved økt erytropoiese avspeiler s-TfR det økte antallet nyproduserte erytrocytter. I motsetning til ferritin påvirkes ikke TfR av akuttfasereaksjon.

Først og fremst ved diagnostikk av jernstatus hos individer med samtidig akuttfasereaksjon/inflammasjon. S-TfR synes også å være nyttig som en tidlig markør for påvisning av en begynnende jernmangel der erytropoiesen foregår med suboptimal jerntilgang. Hvis jernmangel kan utelukkes ved hjelp av andre analyser, kan s-TfR brukes som mål på den totale erytropoiesen i beinmargen (forskjellig fra retikulocytter som indikerer den effektive erytropoiesen).

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking.
Serum. Holdbart 6 dager ved romtemperatur og 15 dager i kjøleskap.

Metode

Partikkelforsterket immunturbidimetrisk analysemetode fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen).

Kommentarer

Barn har et noe høyere referanseområde enn voksne.

Høye verdier sees ved jernmangel. Stigningen i TfR i plasma gir informasjon om graden av jernmangel. Ifølge litteratur (2, 3) kan pasienter med kombinert jernmangel og kronisk anemi ha bare lett økt TfR eller økning i TfR innen referanseområdet (pga. hypoproliferativ erytropoiese, men avhenger av grad av akuttfasereaksjon). Forhøyet TfR ses også ved økt erytropoiese av ulike årsaker, bl.a. ved hemolytiske anemier. Noe økning ses også ved lymfomer og akutte leukemier.

Lave verdier sees ved nedsatt erytropoiese, for eksempel ved aplastisk anemi.

Feilkilder

Antistoffer hos pasienten mot antistoffer som brukes i analysen kan interferere og gi falsk forhøyede verdier (forekommer sjelden).

Se Analytisk og biologisk variasjon.