FHI har referansefunksjon for hepatitt B virus (HBV). Hepatitt B er meldepliktig til MSIS. For informasjon om hepatitt B vises det til smittevernhåndboka.

Diagnostikk for hepatitt B-virusinfeksjon baserer seg primært på serologi, som ved behov suppleres med påvisning av hepatitt B-virus DNA i blod, og utføres ved primærlaboratoriene.

FHIs referansefunksjon for hepatitt B tilbyr: 

• HBV-DNA-kvantitering: Gjenspeiler virusreplikasjon og smittsomhet. Kan sammen med andre diagnostiske tester angi infeksjonens fase og indikasjon for behandling, og brukes også for å overvåke effekt av behandling. Kan være aktuelt ved utredning av donor. Utføres også før genotyping/resistensbestemmelse dersom HBV-kvantitering ikke er oppgitt på rekvisisjonen.
• HBV-genotyping: Mulig ved HBV-DNA > 200 IU/ml.
  • Generell behandlingsindikasjon: Genotype kan påvirke behandlingsindikasjonen hos pasienter med > 2000 IU/ml HBV-DNA, hvis behandlingsindikasjonen er betinget (se veileder).
  • HCC-overvåkning: Genotype kan påvirke behov for HCC-overvåking (se veileder).
  • Interferonbehandling: Hvis interferonbehandling er aktuelt vil genotype bidra til å predikere respons.
• HBV-resistensbestemmelse: Aktuelt ved primær non-respons eller virusgjennombrudd under behandling med nukleos(t)id-analoger. Behandling bør oppgis. Mulig ved HBV-DNA > 200 IU/ml.
• Vaksine-escapemutasjon: Aktuelt ved mistanke om vaksinesvikt, der mutasjon G145R er den mest vanlige. Mulig ved HBV-DNA > 200 IU/ml.

For innsending benyttes Rekvisisjon for mikrobiologiske undersøkelser.

Følgende opplysninger fylles ut avhengig av indikasjon:

• Primærlaboratoriets analyseresultater.
• Nylig HBV-DNA kvantiteringsresultat fra lokalt laboratorium hvis dette foreligger (viktig ved sekvenseringsanalyser for å unngå unødvendig forlenget svartid!).
• Eventuell behandling.
• Eventuell blodgiver/donor.
• Kartlegging av risikofaktorer for HCC (genotyping).
• Vaksinasjonsstatus.

Viser til Innsending av prøver til mikrobiologiske undersøkelser for postadresse.

*Ved minimum prøvevolum er det ikke mulig å repetere analyser eller evt. undersøke med supplerende analyser.

**Amplikonbasert sanger-sekvensering av S-genet gir nukleotidsekvensen i overflateproteinet, som benyttes til å bestemme genotype og påvisning av vaksine-mutanter. Ettersom S-genet overlapper (i ulike leserammer) med P-genet (polymerasen) i HBV-genomet, vil man samtidig få nukleotidsammensetningen i P-genet, herunder resistens mot antivirale medikamenter. Ved påvisning av mutasjoner for resistens er det viktig å merke seg at sanger-serkvensering ikke er en sensitiv metode for påvisning av mutanter som utgjør mindre enn 20% av viruspopulasjonen. Alternativ genotyping ved sekvensering av et mindre område av S-genet (andre primere) kan benyttes når førstevalget ikke lar seg amplifisere pga lav virusmengde eller primer mismatch, men dette området dekker ikke alle resistensmutasjonene og kan derfor ikke benyttes til å påvise resistens.

Sekvenser blir videre analysert med analyseverktøyet geno2pheno, som suppleres med andre databaser ved behov/usikre resultat.

Prøven fryses ned etter analysering og oppbevares i vårt frysearkiv i minst 10 år.

HBV-kvantitering: Deteksjonsgrense: 12 IU/ml. Kvantitativt måleområde: 15 IU/ml - 1 mrd IU/ml. Måleusikkerhet angis på svarbrevet.

HBV-genotyping: Genotype A-H. 

HBV-resistensbestemmelse: Påviser resistens mot lamivudin/adefovir/entekavir/telbivudin/tenofovir. 

HBV-vaksinemutasjon: Påvist/Ikke påvist.

HBV-kvantitering: 1-4 uker.

HBV-sekvensering (genotyping/resistensbestemmelse/vaksine-escapemutasjon): 1-4 uker.

Resultatene fra våre tester må vurderes opp mot kliniske opplysninger og andre HBV-parametre, se kapittel 5 og 6 i Norsk forening for infeksjonsmedisin sin faglige veileder for utredning og behandling av hepatitt B hos voksne.

Hepatitt B - håndbok for helsepersonell (Smittevernhåndboka)

Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin - håndbok for helsepersonell (Vaksinasjonshåndboka)

Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt B

Mikrobiologiportalen