Arbeidsgruppens anbefaling:
Vi foreslår at man ved et epileptisk anfall bør:
Anbefaling: Våre forslag
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Kliniske erfaringer
Ved observasjon og håndtering av epileptiske anfall bør man ta utgangspunkt i hver enkelt situasjon og den aktuelle anfallstypen. Håndteringen vil bl.a. avhenge av om anfallet oppstår på sykehus, i en omsorgsbolig eller under andre omstendigheter. Om det er en kjent epilepsi eller ikke, vil også være av betydning. Det er viktig å sikre frie luftveier. Behovet for å kontakte 113 må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder også behovet for å gi anfallskuperende behandling123.
En strukturert anfallsobservasjon og -beskrivelse kan ha betydning for utredning av epilepsisuspekte anfallsfenomener og bidra til korrekt diagnostikk134. En angivelse av utviklingen av ulike symptomer kan gi holdepunkter for anfallstype, hvor i hjernen anfallet starter og hvordan den epileptiske aktiviteten sprer seg. Spesifikk opplæring av omsorgspersoner i strukturert anfallsobservasjon er sentralt for å sikre høyest mulig pålitelighet. Bruk av sjekkliste foreslås4.
For informasjon om medikamentell behandling ved langvarige anfall og status epilepticus se Status epilepticus hos voksne og Status epilepticus hos barn
Når bør 113 kontaktes?
113 bør kontaktes dersom:
Redusert bevissthet?
Ved mistanke om svekket bevissthet under anfall på sykehus, spesielt under EEG- registrering, foreslår vi at følgende spørsmål stilles: (Ja/nei-svar er ikke gjeldende).
Når anfallet er over:
Hva er forvarsler?
Før anfallet bør man være oppmerksom på ev. forvarsler. Det er to typer forvarsler; prodromer og aura
Prodromer er symptomer som opptrer timer eller dager før et anfall, gjerne som endring i humør eller atferd. Noen kan beskrive en følelse av at anfall «bygger seg opp».
Aura er en subjektiv opplevelse, for eksempel smak, lukt, en ubehagelig følelse i magen eller andre fornemmelser. Dette er egentlig starten på et fokalt anfall med bevart bevissthet.
Ved fokale anfall med bevart bevissthet er personen våken og vil kunne svare adekvat på spørsmål under hele anfallet. Voksne kan fortelle om hva som skjer, mens barn og utviklingshemmede kan ha vanskelig med å formidle sine opplevelser.
Ved fokale anfall med redusert bevissthet bør man ikke hindre bevegelser og handlinger, med mindre det er fare for skade. Vurdér behovet for å skjerme personen. Automatismer er automatiske, formålsløse, gjentatte bevegelser. Det kan være smatting, tygging, vandring uten mål og mening, flytting på gjenstander eller plukking på tøy. Etter anfallet er det vanlig med en reorienteringsfase, og enkelte kan ha behov for ro og hvile. Grunnet redusert bevissthet kan enkelte oppleve tap av kontroll og derfor ha et ønske om å snakke om hva som har skjedd.
Ved atoniske og toniske anfall er det økt risiko for å skade seg. Det er derfor viktig med Skadeforebygging
Ved et generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK) kan det også være fare for skader. Legg noe under hodet for å unngå hodeskade. Vurdér behovet for Skadeforebygging. Sørg for frie luftveier og legg personen i stabilt sideleie når anfallet er over. Vurder behovet for å skjerme personen. Husk at tiden på et slikt anfall regnes fra tilstivningen starter til de regelmessige rykningene er over. Sporadiske små rykk eller korte anfall i forkant og etterkant regnes ikke med. Mange vil ha behov for søvn og hvile etter anfallet.
Ved absenser vil personen av og til ”miste tråden”. Det kan være behov for å gjenta beskjeder. Korte, enkle beskjeder fungerer ofte best.