Ascites er unormal og overflødig væske i bukhulen. Ascites er vanlig ved mange karsinomer, spesielt eggstokkreft, brystkreft, blærekreft, alle typer mage og tarmkreft, leverkreft og spredning til bukhulen.

Ascites kan oppstå ved betydelig levermetastasering, ved karsinomatose (ondartede celler i bukhinnen) eller ved cirrhose (arrdannelse) av lever etter leverspesifikk sykdom. Mekanismer er; produksjon av væske fra kreftceller, obstruksjon av blodårer til lever eller innvekst i lymfekar som drenerer normal væskeproduksjon. En sjelden årsak til ascites ved lymfomer er blokkering av fettdrenasje via lymfesystemet pga. lymfeknuteaffeksjon fører til hvitlig fettholdig væske (chyløs ascites). I andre deler av verden er ikke-malign årsak vanligst; kronisk hepatitt B og C, alkoholisk cirrhose og annen primær leversykdom.

Ascites avdekkes ofte ved at pasienten rapporterer økt bukomfang, spreng over buk, tidlig metthet og tungpust. Klinisk undersøkelse vil avdekke økt bukomfang, vektøkning og karakteristiske funn ved perkusjon (dempning på begge sider ved ryggleie, i sideleie på den nedadvente siden). Verifiseres ved ultralyd av abdomen eller ved annen røntgen undersøkelse av buk (CT og ev. MR).

Ved funn av ascites uten kjent bakenforliggende årsak anbefales det utover generell kreft/lever utredning, cytologi eller dyrkning av ascites væske, og måling av protein, glukose og LDH.

Uten symptomer

Tilfeldig oppdaget ascites som ikke gir besvær skal ikke behandles. Ved betydelig ascites med symptomer bør behandling vurderes.

Ved symptomer

Redusere produksjon

• Tumorrettet behandling: Ascites som skyldes produksjon av kreftceller kan respondere på cellegiftbehandling. Ved sannsynlig effekt kan man ev. avvente effekt av cellegiften hvis pasienten har lite symptomer, eller utføre en enkelt stående tapping via anleggelse av kateter på radiologisk avdeling. Ved eggstokkreft er effekten av cellegiftbehandling på ascites viktig ev. sammen med kirurgisk fjerning av tumor.
• Diuretika: Kan være effektivt ved portal hypertensjon der massivt med levermetastaser er årsak), men i mindre grad ved karsinomatose. Vanlig startdose er spirinolakton 100 mg/dag og furosemid 40 mg/dag (oftest dosert en gang i døgnet og på morgenen for å hindre stor nattlig urinproduksjon). Kan økes ved manglende effekt i samme ratio hvert 3.–5. døgn med 100 mg spirinolakton opptil 400 mg spirinolakton og 160 mg x 1 furosemid. Husk å kontroller vekt og elektrolytter (natrium og kalium).

Tapping

• Ved nyoppstått symptomatisk ascites kan enkeltstående tapping utføres ved at et kateter legger inn i bukhulen på radiologisk avdeling, og i ønsket volum ascites tappes på avdeling. Symptomatisk lettelse oppnås i 90 % av tilfellene. Ascites residiverer ofte og raskt slik at en mer permanent strategi bør vurderes for å hindre hyppige sykehusinnleggelser. Vanlige kateter (ofte «pigtail») faller ofte ut i løpet av kort tid og er ikke egnet som en varig løsning. Det anbefales tapping av 2–4 liter om gangen, men trolig kan pasienter med malign ascites tåle større tappevolum uten å få påvirket blodtrykk og puls (hemodynamiske komplikasjoner). Noen angir at man tilbyr infusjon av albumin etter store tappinger av væske, men dette er ikke anbefalt.
• Permanente kateter for tapping ved behov. Allerede ved andregangs tapping eller hvis man tror dette blir et residiverende problem etter første tapping, bør man vurdere anleggelse av et tunnelert silikonkateter for gjentatte tappinger. Dette kateteret bruker flasker med vakuum som helsepersonell og ev. pårørende og pasient kan håndtere med opplæring. Materiell kan skaffes fra «Behandlingshjelpemidler». Se prosedyre - tapping av pleuravæske og ascites.

Ikke anbefalte tiltak

• Natriumfattig diett har ingen plass i palliasjon pga. redusert livskvalitet.
• Albumininfusjoner for å erstatte ev. tap ifm. tapping er ikke anbefalt pga. manglende effekt.
• Kirurgiske shuntinnleggelser (peritoneovenøse) er generelt ikke anbefalt pga. betydelig morbiditet og mortalitet hos en pasientgruppe med kort forventet levetid.