Hallux Valgus

Defineres som lateral deviasjon av hallux som gir progressiv subluksasjon MTP I. Ved klinisk undersøkelse (inkl. stående) kartlegges ev.:

• Bakfotspatologi (1/3 av føtter med planovalgus har hallux valgus)
• Hypermobil 1. stråle og gastrocnemicuskontraktur
• Hallux valgus deformitetens grad (lett, moderat, svær)
• Manipulasjonssmerter fra MTP I leddet (artrose)
• Smerter fra sesamoidkomplekset
• Interphalangeus (feilstilling i IP leddet)
• Trykkcallositet under 2. metatars (overføringsmetatarsalgi)
• Palpasjonsømhet i TMT1 medialt og plantart

Basert på kinisk undersøkelse og rtg. På belastede rtg.-bilder bestemmes

• Intermetatarsal (IM) vinkel (normal < 9°)
• Hallux valgus vinkel (normal < 20°)
• Degenerative funn MTP I
• Sesamoidkompleksets posisjon
• Lengde 1. metatars
• Kongruent deformitet/DMAA vinkel
• Lengeaksene mellom collum tali og 1. metatars (parallelle i alle plan)

Ledsagende lidelser

Der er sammenfall mellom uttalt HV deformitet og artrose MTP I. Samtidig hallux rigidus, TMT I og IP-ledds artrose vil vanskeliggjøre behandlingsvalget.

Konservativ behandling

Alltid første valg og består i at pasienten velger sko med rikelig plass for forfoten. Effekt av diverse ortoser er ikke påvist.

Operativ behandling

Velges kun i tilfelle konservativ behandling er utprøvd uten å føre til målet. Ved kosmetisk besvær alene bør kirurgi frarådes. Pasienten må føres nøye inn i operasjonens forventede resultat og mulige komplikasjoner. Der finnes liten vitenskapelig dokumentasjon for operativt behandlingsvalg, men generelt kommer en til målet med:

• Lette til moderate deformiteter: Chevron osteotomi (kan kombineres med utløsning av laterale bløtdelsstrukturene: "lateral release")
• Moderate til svære deformiteter: Lapidus prosedyre
• Svær deformitet, høy alder og artrose: MTP I artrodese
• Hypermobil 1. stråle: Lapidus prosedyre
• Interphalangeus: Akin osteotomi

Lapidus prosedyre

TMT1 artrodese bør kombineres med DSTP (Distal Soft Tissue Procedure) som tar sikte på utløsning av kontrakte laterale strukturer og realigne sesamoid-komplekset under caput i TMT1. TMT1 artrodese gjøres med 3.5 mm skruer hvorav første skruen settes med kompresjonsteknikk. Ved behov for økt rigiditet eller revisjon gjøres platefiksasjon, sistnevnte med benpakking fra calcaneus eller proximale tibia.

Ved positiv Silfverskiölds test bør adjuvant tenotomi av gastrocnemiusaponeurosen vurderes.

Isolert exostosectomi, isolerte bløtdelsprosedyrer, prosedyrer hvor sesambein ekstriperes (Du Vries) og prosedyrer som etterlater grav instabilitet i MTP I (Keller) er forbundet med høy residivfrekvens og betydelig morbiditet og bør som regel ikke anvendes.

Røyking må kuttes ut ved alle benete prosedyrer i minst 2 uker før inngrepet og frem til oppnådd union.

Høyleie 3 dager. Umiddelbart tillates gradert belastning i bandasjesko, først på hælen de første 2-3 ukene og deretter på flat framfot uten fraspark. Ved Lapidus bandasjesko i 6 uker.

Nerveskade, underkorreksjon og residiv, overkorreksjon og hallux varus, arthrofibrose, overføringsmetatarsalgi, infeksjon, avaskulær nekrose av caput.

Suturer fjernes hos egen lege etter 2-3 uker. 6-8 ukers kontroll med røntgen.

3/4 fornøyde etter operasjon, 1/4 misfornøyde. Relativt stort antall klager (NPE).