Prenatal diagnostikk viser til diagnostikk før fødsel. Begrepet brukes synonymt med fosterdiagnostikk for undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret1.
Fosterdiagnostikk er regulert i kapittel 4 i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) og i stortingsvedtak 617-620 av 26.05.2020. Her fremgår det blant annet at alle foretak som ønsker å tilby slik diagnostikk må godkjennes av helsedepartementet, at undersøkelsen er frivillig og at det må foreligge informert skriftlig samtykke til undersøkelsen12.
Unntatt er ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen (rutineultralyd i andre trimester og ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon i andre og tredje trimester) som ikke anses som fosterdiagnostikk1, se eget kapittel Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen
Anbefalinger
Før enhver fosterdiagnostisk undersøkelse må den gravide eller paret informeres grundig om prosedyrens muligheter, begrensninger og risiko. Informasjonen i forkant av undersøkelsen skal inneholde:
Kvalitetssikret informasjon om fosterdiagnostikk for gravide og blivende foreldre er tilgjengelig på forskjellige plattformer. OUS har produsert en informasjonsvideo som gir grundig informasjon om forsterdiagnostiske undersøkelser, felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (FNSP) gir tilgang til informasjon fra avdelingene i de forskjellige helseregionene og på helsenorge.no er informasjonen tilgjengelig på mange ulike språk345.
De fleste gravide og par forventer ikke at fosterdiagnostikk vil avdekke unormale funn. Bevissthet omkring kommunikasjon og valg av ord er viktig. Informasjon som gis skal være ikke-direktiv og muligheter bør framlegges på en åpen, nyansert og verdinøytral måte.
Hvis undersøkelsen viser at fosteret kan ha en sykdom eller et utviklingsavvik, anbefaler vi at kvinnen eller paret henvises til fostermedisinsk senter for videre undersøkelser og veiledning.
Kvinnen eller paret skal informeres om
Hvis det er mistanke om genetisk betinget utviklingsavvik eller sykdom skal den gravide eller paret tilbys genetisk veiledning (se under).
Anbefalinger
Innholdet i undersøkelsen
Innholdet i ultralydundersøkelsen er gitt av helsedirektoratet7, basert på ISOUGs sine retningslinjer8:
Terminbestemmelse
Første trimester biometri er mer presist enn andre trimester biometri for å bestemme gestasjonslengde9101112131415161718192021. En norsk populasjonsstudie viste at CRL datering i første trimester med Robinson referansekurve sammenlignet med 2. trimester datering var forbundet med redusert nyfødt morbiditet etter et kjønnsspesifikt mønster22.
Vi anbefaler at gestasjonslengde og termin bestemmes ut fra CRL eller hodemål (BPD eller HC) ved første trimester prenataldiagnostisk ultralyd før uke 13+6. Valg av metode kan avhenge av lokal metode, gestasjonslengde og tilgjengelig insonasjonsvinkel. Vi foreslår å bruke Robinsons kurver for CRL14, eSnurra eller Føtocalc for HC/BPD. Korrekt første trimester datering vil lette oppfølging av eventuell tidlig alvorlig veksthemming, og gi best mulig grunnlag for håndtering av svangerskapsavbrudd og kliniske avgjørelser rundt grensen for overlevelse.
Det er ikke vist at IVF-termin er mer eller mindre presis enn termin basert på første trimester ultralyd biometri17. Vi foreslår at man står fast ved alders- og termin bestemmelse i henhold til assistert befruktning i de tilfeller hvor dette oppgis fra IVF-klinikken og metoden er kjent, slik at kvinner unngår å få endret sin IVF-termin. Ved ukjent IVF-metode eller usikkerhet rundt termin foreslår vi å fastsette termin ut fra første trimester ultralyd biometri.
Ytterligere informasjon om terminbestemmelse, se kapittel om ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen.
Økt NT
Økt NT er assosiert med kromosomavvik og svært mange andre genomiske og strukturelle avvik, inkludert hjertefeil. Risikoen øker eksponensielt med økende tykkelse på NT23. De fleste fostre med økt NT er hjertefriske. Fostre med normal NT har lavere forekomst av alvorlig hjertefeil (4-9/1000) enn foster med økt NT over 99% (23-40/1000). NT måling er derfor en screeningsmetode for å oppdage alvorlige hjertefeil hos fostret i første trimester. Ved NT > 99 percentilen er deteksjonraten 31% for hjertefeil (spesifisitet 98,7%, dvs få falsk positive). Legges grensen på > 95% forekomt øker deteksjonsraten til 37% (spesifisitet 96,6%) men på bekostning av flere falsk positive24.
Sikkerhetsaspekter
Diagnostisk ultralyd i svangerskapet har vært i bruk i mer enn 40 år uten at det har vært påvist skadelige effekter hos fosteret2526. Innsendt effekt og eksponeringstid bør likevel begrenses til det som er nødvendig for å innhente klinisk informasjon27. Den som utfører ultralydundersøkelser er ansvarlig for sikker bruk av diagnostisk ultralyd, må følge med på mekanisk indeks (MI) og temperaturindeks (TI) som vises på skjermen, og eventuelt skru ned på maskinens utgangseffekt. Pulset Doppler skal ikke brukes rutinemessig i første trimester ultralydundersøkelse28.
Anbefalinger
NIPT er en samlebetegnelse på ulike analysemetoder som benyttes for å påvise cellefritt DNA i maternell sirkulasjon. Cellefritt DNA er fragmentert og stammer fra den gravides egne celler og fra placenta (føtal fraksjon). Føtal fraksjon representerer fosterets arvestoff (genom). Cellefritt føtalt DNA kan oppdages allerede i uke 5, øker i løpet av graviditeten og forsvinner fra mors blod kort tid etter forløsning. Hos gravide kvinner utgjør føtal fraksjon ca. 10 % av DNA-mengden i mors blod rundt uke 10 av svangerskapet31.
NIPT er i Norge godkjent for føtal rhesustyping, for vurdering av risiko for trisomi 13, 18 og 21, samt for kjønnsbestemmelse når mor er bærer av alvorlig arvelig X-bundet sykdom1.
En metaanalyse oppgir en samlet falsk positiv rate på 0,13% med hensyn på trisomi 13, 18 og 21. Selv med så god spesifisitet, vil falsk positive prøvesvar bli et problem når man appliserer testen som en screeningtest i en lavrisikopopulasjon. En årsak til falsk positiv NIPT er placentamosaikk, det vil si at enkelte cellelinjer i placenta har trisomi, mens fosteret ikke har det. En slik placentamosaikk vil også kunne føre til at man påviser trisomi ved morkakebiopsi. Vi anbefaler derfor at man bruker amniocentese til å bekrefte trisomi ved positiv NIPT hos fostre med normal anatomi bedømt ved ultralyd32.
I tilfeller hvor anamnese eller undersøkelser gir mistanke om at fosteret kan ha en sykdom eller utviklingsavvik skal den gravide eller paret tilbys genetisk veiledning (bioteknologiloven paragraf 4-4)
Genetisk veiledning er en kommunikasjonsprosess som omhandler problemstillinger forbundet med forekomst og risiko for arvelig sykdom i en familie. Hensikten med veiledningen er å utstyre den gravide med tilstrekkelig kunnskap slik at hun kan foreta et informert valg.
Invasive tester er diagnostiske tester som utføres hvis det er en kjent risiko for en spesifikk genetisk tilstand, ved positiv NIPT eller fosteravvik diagnostisert ved ultralyd. Chorionic villus sampling (CVS) og Amniocentese (AC) er de mest vanlige invasive fosterdiagnostiske undersøkelser i svangerskapet og gjennomføres ved de regionale fostermedisinske enheter (Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim, Stavanger).
CVS: Metode for å framskaffe placentavev, hvorfra det isoleres celler og DNA som representerer fosteret og som kan analyseres ved ulike lab.metoder. Placentamosaikk kan påvirke analyseresultater av CVS i 1-2%32. Transabdominal eller transvaginal tilgang benyttes, avhengig av operatørens erfaring.
AC: Metode for å framskaffe amnionvæske, som inneholder føtale celler (amnioncytter) /føtalt DNA for ulike analyser. Cellene i amnionvæsken stammer fra fosterets hud, gastrointestinalkanal, luftveier, urogenitalsystem, amnionhinnene og navlesnor. Amnionvæsken kan i tillegg benyttes til PCR undersøkelse for virus eller dyrkning.
Anbefalinger333435
Informasjon om resultat/oppfølgning
Genetiske lab.analyser avhenger av indikasjon for undersøkelsen.
Referanser 36373839
Anbefalinger
Assistert befruktning kombinert med genetisk undersøkelse av befruktede egg kan forebygge overføring av monogen eller kromosomal arvelig sykdom. PGT kan tilbys som reproduktiv behandlingsmetode der en eller begge foreldre er bærere av alvorlig arvelig sykdom og det er stor fare for at sykdommen kan overføres til fosteret eller kommende barnet (tilfellene er likestilte og uavhengig av risiko for spontanabort). Preimplantasjonsdiagnostikk kan i tillegg utføres for å undersøke vevstype i embryo med sikte på å få et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et søsken med alvorlig, arvelig sykdom, forutsatt at insentiv for behandlingen er barneønske. Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk er regulert i bioteknologilovens kapittel 2A og spesialisthelsetjenesten avgjør hvilke par eller kvinner som kan tilbys PGT utfra om vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt40. Behandlingen tilbys i Norge ved St. Olavs Hospital og Oslo Universitetssykehus som er godkjente virksomheter for slik behandling. Forbehandling og genetisk veiledning gjennomføres i samarbeid med regionalt universitetssykehus. PGT innebærer en liten mulighet for feildiagnostikk og kvinner som har hatt PGT behandling skal ha tilbud om invasiv fosterdiagnostikk i svangerskapet41.
Kapittelet ble gjennomgått på Obstetrisk guidelinemøte april -24.
Før dette ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020.
Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/
Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.