PSA

PSA produseres i epitelceller i prostatas kjertelvev, og er i praksis vevsspesifikt hos menn. PSA er et enzym, en protease, som katalyserer nedbrytning av sædvæskekoagel. Forhøyede verdier kan sees ved alle sykdommer i prostata, inklusive kreft, benign hyperplasi og prostatitt. En del pasienter med intrakapsulær kreft har normal verdi, men med økende utbredning av sykdommen øker sannsynligheten for høy s-PSA. Nytten av s-PSA til diagnostikk og stadieinndeling av prostatakreft er omdiskutert. Men s-PSA er nå vel etablert som kontrollparameter for pasienter med kjent kreftsykdom.

Halveringstiden for PSA i serum etter radikal prostatektomi er ca. tre døgn. I serum er mesteparten av det målbare PSA bundet til alfa1-antikymotrypsin, mens en mindre andel er fritt. Det er vist at ved en gitt konsentrasjon av total-PSA, er den frie fraksjonen i gjennomsnitt mindre ved kreft enn ved benign hyperplasi. Dette kan være til hjelp i differensialdiagnostikken, spesielt i det vanskelige området 4-10 µg/L. En lav fri fraksjon (f.eks. < 10 %) kan styrke en malignitetsmistanke, men en høy fraksjon (f.eks. >20%) kan svekke den.

Alternative analysenavn

Prostataspesifikt antigen.

PSA-testing hos menn uten symptomer eller funn

Handlingsprogrammet for prostatakreft anbefaler at menn som ønsker det, bør tilbys PSA-test i samråd med lege, vanligvis mest aktuelt i alderen 50-75 år. PSA bør ikke tas for å avdekke tidlig kreft hos menn med forventet gjenstående levetid under 10-15 år (forventet gjenstående levetid hos 80 år gamle norske menn er 8 år). Ved arvelig belastning gjelder egne anbefalinger, se Handlingsprogrammet.

PSA-testing hos menn med symptomer eller funn

Uten andre malignitetssuspekte symptomer/funn, er det ingen sikker sammenheng mellom obstruktive vannlatingssymptomer og behandlingstrengende prostatakreft.

Dersom digital rektal undersøkelse gir mistanke om kreft, skal PSA alltid tas og pasienten henvises urolog uansett PSA-verdi.

Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

PSA-testing hos menn med kjent prostatakreft

PSA er svært sensitiv for å detektere tilbakefall etter kurativ behandling.

Pasientforberedelse
Vanlig, forsiktig palpasjon av prostatakjertelen per rectum gir ingen nevneverdig økning av serumkonsentrasjonen. Sykling kan i sjeldne tilfeller gi forhøyet PSA. Biopsitaking, kateterisering eller cystoskopi gir høye verdier.

Unngå å ta prøve samme dag det er utført rektal eksplorasjon med prostatamassasje.

Prøvetaking
Serumrør med gel

Menn

Kommentar til alle svar: Egne grenser gjelder etter prostatakreftbehandling.

Samordnet PSA-rapportering:

NOKLUS har anbefalt samordning av referansegrenser og grense for nedre rapporteringsområde (0,10µg/L) i Norge (1). Bakgrunnen for referansegrensene er en ny studie på PSA-resultater hos norske menn uten registrert påfølgende prostatakreftdiagnose og at metodeforskjellene er beskjedne (2). Anbefaling om nedre rapporteringsgrense er gjort etter dialog med panelet i Handlingsprogrammet for prostatakreft.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Pasienter med benign hyperplasi kan ha høye verdier. Ca. 80 % har s-PSA under 10 µg/L, mens ca. 20% har verdier mellom 10 og 30 µg/L. Hos den enkelte pasient kan konsentrasjonen svinge betydelig (opptil 50 %), avhengig av fysisk aktivitet og hormonstatus. Akutt prostatitt kan gi meget høye verdier, med normalisering ved helbredelse. Vær oppmerksom på at sykling, også på ergometersykkel, kan gi forhøyet PSA i serum.

Verdier over 40 µg/L indikerer kreft med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Hos mannlige pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere prostatakreft som årsak til metastasene. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. Ved en del andre tilstander kan s-PSA også være forhøyet: benign hyperplasi, prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon.

Verdier over 40 µg/L indikerer kreft med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Hos mannlige pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere prostatakreft som årsak til metastasene. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. Ved en del andre tilstander kan s-PSA også være forhøyet: benign hyperplasi, prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon.

Etter prostatakreftbehandling er PSA en sensitiv markør og supplement til annen oppfølging. Ved svært avansert prostatakreft, kan nevroendokrin differensiering av tumorcellene av og til gi lavere PSA-verdi.

Feilkilder

Høy s-PSA forekommer etter en del inngrep: Grundig rektal eksplorasjon (litt forhøyet hos noen få pasienter), prostatamassasje, prostatabiopsi, cystoskopi, kateterisering av urinblære og transurethral reseksjon av prostata.

Henvisning i pakkeforløp for menn uten symptomer eller funn

Ved PSA over beslutningsgrensen og normal digital rektal eksplorasjon, bør PSA kontrollmåles etter minst tre uker.

Alder 50-70 år: PSA-verdi ≥3 µg/L.

Alder 70-80 år: PSA-verdi ≥5 µg/L

Alder >80 år: PSA ≥7 µg/L.

Ved arvelig belastning gjelder egne anbefalinger, se Handlingsprogrammet.

PSA-testing hos menn med symptomer eller funn

Dersom digital rektal undersøkelse gir mistanke om kreft, skal pasienten henvises urolog uansett PSA-verdi.

PSA hos menn med kjent prostatakreft

PSA er svært sensitiv for å detektere tilbakefall etter kurativ behandling.

Etter prostatektomi: PSA forventes å ikke være målbar 4-8uker etter fjerning av prostata. Ved vedvarende PSA ≥0,10µg/L eller senere PSA-redisiv, bør pasienten vurderes av spesialist.

Etter strålebehandling: PSA-residiv defineres som økning i PSA på ≥2µg/L over PSA nadir.

Les mer om tolkning av PSA-testen og beslutningsgrenser i Handlingsprogrammet:

Bruk av PSA-Handlingsprogrammet for prostatakreft

Analysemetode

Chemiluminescens immunoassay. Atellica IM 1600, Siemens Healthcare.