Arytmier 1: Akutt, "generisk" arytmibehandling

Sist oppdatert: 14.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.2
Forfatter: Torkel Steen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Eksakt diagnose av arytmier kan være vanskelig. I akuttsituasjoner bør man, dersom man ikke er sikker på diagnosen, behandle utfra et enkelt system, som beskrives her. Diagnostikk og behandling av spesifikke arytmier er omtalt i neste kapittel. (Hjertestans har egen prosedyre.)

 

1) Ta 12-avl. EKG, gjerne lang registrering, for senere, presis diagnostikk. Ta også EKG ved intervensjoner og når noe skjer.

 

2) Ta stilling til:

  • Går det langsomt (brady) eller fort (taky)?
  • Er QRS smalt eller bredt (120 ms)?
  • Er ventrikkelaksjonen regelmessig eller uregelmessig?

 

Bradyarytmier

For få eller ingen (normale) P-bølger: Sinusarrest eller –bradykardi. Behandling: Atropin 1 mg i.v. Nulle bradykardiserende medikasjon. Isoprenalin hvis det ikke hjelper og pasienten er påvirket. Temporær pacemaker. Ved sinusknuteproblem er det oftest god erstatningsrytme. Isoprenalin og pacing sjelden nødvendig.

 

Færre QRS enn P: AV-blokk grad 2 (noen P overledes) eller 3 (ingen P overledes). Behandling: Avhengig av ventrikkelaksjon, QRS-bredde (smale QRS tyder på raskere og mer pålitelig rytme enn brede) og om pasienten tåler frekvensen. Isoprenalin-infusjon. Atropin er oftest uvirksomt, kan forverre problemet. Temporær pacemaker (evt. transkutan i nødsfall) ved manglende effekt av medikamenter og påvirket pasient. Lange pauser eller synkoper taler for temporær pacemaker. OBS: Som regel skal pasienten ha permanent PM dagen etter. Unngå antikoagulans og platehemmere, hvis det ikke er klare tegn på akutt koronarsyndrom. Se prosedyren for temporær PM.

 

Takyarytmier

Bredkomplekset, noenlunde regelmessig:

VT overveiende sannsynlig! Behandling: som VT, dvs. el-konvertering. Amiodaron 300 mg og betablokker kan forsøkes først, men ikke kast bort tid.

 

Smalkomplekset, noenlunde regelmessig: Induser forbigående AV-blokk og se om arytmien stopper eller endres, ved carotismassasje eller adenosin i.v.: Informer pasienten om hensikt og ubehagelige, men kortvarige bivirkninger. Gi adenosin 10 mg raskt i velfungerende PVK, skyll inn, la EKG gå. Arytmien stopper: AV-knuten er del av arytmikrets, dvs. AVNRT (vanlig) eller AVRT (litt mindre vanlig). Arytmien stopper ikke, men ventrikkelaksjonen går ned: Atrial arytmi, dvs. atrietakykardi, atrieflutter eller -flimmer. Diagnosen blir som regel tydelig når det er færre QRS. Noen atrietakykardier er "adenosin sensitive", og stopper. Diagnosen er derfor ikke sikker, selv om arytmien stopper med adenosin.

 

Klart uregelmessig: Atrieflimmer. Se kapittel om dette nedenfor.

 

Polymorf ventrikkeltakykardi: Dersom det ikke er holdepunkter for lang QT, brukes ikke betegnelsen "torsades". Årsaken skal da mistenkes å være akutt iskemi. Let og behandle iskemien! Behandling: Årsak, betablokker, amiodaron. Polymorf VT ved lang QT kalles "torsades", og behandlingen er: Underliggende tilstand (elektrolyttforstyrrelser, SIRS, diabetes ute av kontroll, økt intrakranielt trykk, intox, medikamenter (obs. Metadon) m.fl.). MgSO4 10 mmol i.v. kan forsøkes. Isoprenalin kan forsøkes. Temporær pacing ca. 90/min kan forsøkes. Unngå: Amiodaron.