Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Kalium, U

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
13.11.2023Versjon 2.0

Indikasjoner 

Utredning av kaliumforstyrrelser.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse:
Spoturin: Ingen.

 

Prøvetaking:

Spoturin: 5 mL tilfeldig latt urin. Urinrør med vakuum

 

Holdbarhet

Romtemp: 45 dager

Kjøleskap: 2 måneder

Frys: 1 år

 

Oppbevaring

Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.

Bakgrunn 

Veiledende referanseområder 

Laboratoriet oppgir ikke referanseområder for analysen.

 

Veiledene referanseområder hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi:

 

Kvinner og menn: 30-130 mmol/døgn.

 

Kommentarer
Utskillelsen av kalium i døgnurin er meget kostavhengig. Referanseområdet er hentet fra (1).

Tolkning 

Spoturin

Spoturin gir et «øyeblikksbilde» på hvordan nyrene responderer på en kaliumforstyrrelse (2, 3, 4). Denne bør alltid sammenholdes med samtidig tatt (innenfor 4 timer) serum- eller plasma-kalium.

Ved hypokalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin ratio < 1,5 tyder på ekstrarenalt tap av kalium (mage-tarm-kanalen, lite inntak over tid eller forflytning av kalium inn i celler).
  • U-kalium > 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin > 1,5 tyder på renalt tap av kalium.

Ved hyperkalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L taler for svekket renal kaliumekskresjon.
  • U-kalium > 20 mmol/L taler for renal ekskresjon av kalium, noe som er normal respons ved hyperkalemi og tyder på høyt inntak av kalium (peroralt eller intravenøst) og/eller svekket celleopptak av kalium.

 

Døgnurin

Ved kaliummangel kan døgnurin-kalium reduseres til 15-25 mmol/døgn ved moderat, og 5-15 mmol/døgn ved alvorlig mangel, men først etter 1-2 uker. Hypokalemi med døgnurin-kalium under 25 mmol/døgn tyder på ekstrarenalt kaliumtap eller mangelfull tilførsel, mens døgnurin-kalium over 25-30 mmol/døgn hos en hypokalemisk pasient tyder på renalt tap som årsak til hypokalemien (5).

Analytisk og biologisk variasjon 

INSTRUMENT/MÅLEPRINSIPP 

Abbott Architect c16000, Indirekte ISE, fortynnet

Referanser 

  1. Olesen H (red). Kompendium i Laboratoriemedicin. København: Amtsrådsforeningen, 1988: 186.
  2. Unwin RJ, Luft FC & Shirley DG. (2011). Pathophysiology and management of hypokalemia: a clinical perspective. Nature reviews Nephrology. 2011;7:75-84. PubMed PMID: 21278718
  3. DuBose TD. Regulation of Potassium Homeostasis in CKD. Advances in Chronic Kidney Disease. 2017;24:305-314. PubMed PMID: 29031357
  4. Kamel KS, Ethier JH, Richardson RMA, Bear RA & Halperin ML. Urine Electrolytes and Osmolality: When and How to Use Them. American Journal of Nephrology. 1990;10(2):89-102. PubMed PMID: 2190469
  5. Hood JL, Scott MG. Physiology and disorders of water, electrolyte, and acid-base metabolism. I: Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz Textbook of Clinical Chemistry and Molecular Diagnostics. St. Louis: Elsevier, 2012: 1615-8.