Proximale humerus fraktur

Proksimale humerusfrakturer hos barn er relativt vanlige, spesielt i alderen 5-10 år. Omtrent 80 % av lengdeveksten i humerus skjer i den proksimale vekstskiven, noe som gir disse bruddene et høyt remodelleringspotensial. De fleste bruddene er enkle å behandle konservativt på grunn av barns høye evne til beinombygging, noe som muliggjør tilheling selv med betydelig dislokasjon og angulering.

Symptomer på proksimale humerusfrakturer inkluderer smerter, hevelse, og nedsatt evne til å bevege armen. Hos spedbarn kan frakturen oppdages ved en uvilje mot å bevege den berørte armen, mens eldre barn ofte viser tydelig nedsatt funksjon og smerte.

Røntgen i front- og sideprojeksjon er den primære bildediagnostiske metoden for å evaluere proksimale humerusfrakturer. Ultralyd kan også brukes hos spedbarn for å redusere stråleeksponering, da denne metoden gir gode bilder av humerus hos små barn.

Frakturer klassifiseres ofte ved bruk av Salter-Harris-systemet for å beskrive forholdet til vekstskiven:

• Type I: Separasjon gjennom vekstskiven, vanlig hos nyfødte som fødselsskade.
• Type II: Gjennom vekstskiven med et posteromedialt metafysært fragment, vanligst hos barn over 12 år.
• Type III og IV: Intraartikulære frakturer som ofte krever kirurgisk vurdering grunnet risiko for dislokasjon.

Behandlingen avhenger av alder, frakturmønster og grad av dislokasjon.

• Spedbarn: Vanligvis Salter-Harris I-frakturer som kan behandles ved å immobilisere armen til thorax i 7-10 dager. Større dislokasjoner kan stabiliseres i en abdusert stilling i 3-4 dager.
• Barn 1-4 år: Vanligvis type I-frakturer; behandles med fatle i 10 dager. Akseptabel feilstilling inkluderer opptil 70° vinkelfeilstilling og 100 % dislokasjon.
• Barn 5-12 år: Behandles med fatle i 2-3 uker ved stabile frakturer. Akseptable feilstillinger er 40-70° angulering og 50-100 % dislokasjon.
• Eldre barn ( >12 år): Krever vanligvis mindre enn 40° vinkelfeilstilling og under 50 % dislokasjon. Operativ behandling vurderes kun ved betydelig dislokasjon, åpne brudd eller samtidig nerveskade.

Operativ behandling er sjelden nødvendig, men kan vurderes ved komplekse brudd (åpent brudd/nerve-karskade) og ved grov dislokasjon hos eldre barn mot vekstslutt. Perkutan pinning benyttes da som førstevalg og fjernes etter 3-4 uker.

Akseptable feilstillinger, oversikt:

• 1-4 år: opptil 70 grader vinkelfeilstilling, 100% dislokasjon
• 5-12 år: 40-70 grader vinkelfeilstilling, 50-100% dislokasjon
• >12 år: < 40 grader vinkelfeilstilling, < 50% dislokasjon

Pasienter immobiliseres i 2-5 uker avhengig av alder og skadens omfang, og deretter gradvis mobilisering til smertegrensen. Fysioterapi anbefales for å forbedre bevegelsesutslag og muskelstyrke. Ved pinning eller andre kirurgiske inngrep unngås bruk av gips etter inngrepet.

Pasienten kontrolleres med røntgen etter 5-7 dager ved større feilstillinger for å sikre korrekt tilheling. Avsluttende kontroll med røntgen tas etter 3-4 uker. Videre kontroll ved ett år anbefales for å vurdere remodellering og vekst.

Selv om komplikasjoner er sjeldne på grunn av høyt remodelleringspotensial, kan enkelte komplikasjoner forekomme:

• Varus- eller valgusfeilstilling som resultat av ujevn tilheling.
• Nerveskader, inkludert radialis- og plexusskader, kan oppstå ved betydelig dislokasjon.
• Ved operasjon: Infeksjon, pinnemigrasjon og smerter rundt pinneinnstikket.

Prognosen er generelt god, særlig hos yngre barn med åpen vekstskive. De fleste proksimale humerusfrakturer tilheler uten behov for kirurgisk inngrep, og remodelleringsevnen sørger for godt funksjonelt utfall. Hos eldre barn, eller ved komplekse brudd, kan prognosen avhenge av korrekt reposisjon og tilheling uten nevromuskulære komplikasjoner.