Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Kreatinin, U

Sist oppdatert: 13.11.2023
Akkreditert: ISO 15189
Utgiver: Godkjent av: SØ
Versjon: 2.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Utregning av Kreatinin-clearance, Pasient. Kontroll på samling av døgnurin hvis døgnutskillelsen av andre substanser skal måles.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Pasienten må ikke spise kjøtt like før og under urinsamlingen for å sikre rimelig konstant s-kreatinin, hvis prøven skal brukes til utregning av kreatinin-clearance. Instruer om korrekt samling av døgnurin: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen.

 

Prøvetaking

Spoturin: 5 ml tilfeldig latt urin. Urinrør med vakuum

 

Døgnurin: Samles i Døgnurinbeholder 2l

 

Holdbarhet

Romtemp: 2 dager

Kjøleskap: 6 dager

Frys: 6 måneder

 

Oppbevaring

Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.

FOR LABORATORIET 

Døgnurin: 5 mL av en godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese!

Bakgrunn 

Kreatinin dannes fra fritt kreatin i musklene. Ved konstant nyrefunksjon og konstant kreatinininntak er kreatinin i døgnurin relativt konstant (± 10 %) (1). Ved kreatinin > 200 µmol/L skjer det en betydelig renal tubulær ekstreksjon av kreatinin som øker med stigende kreatininverdi (2). Utskillelse av kreatinin i urin er høyere hos menn enn hos kvinner, og utskillelsen avtar med alder (2). Se ellers Kreatinin, P.

Veiledende referanseområder 

Laboratoriet oppgir ikke referanseområder for analysen.

 

Veiledene referanseområder hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi:

Kvinner og menn: 5,5-25,0 mmol/døgn.

Tolkning 

Høye verdier

Økt kreatinininntak eller -produksjon, for eksempel ved muskelskader.

 

Lave verdier

Lav muskelmasse og sterkt redusert nyrefunksjon.

Analytisk og biologisk variasjon 

INSTRUMENT/MÅLEPRINSIPP 

Abbott Architect c16000, enzymatisk endepunkt

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
  2. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 5.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2012.