Hypoglykemi

Hypoglykemi er et vanlig problem hos pasienter som behandles med insulin og forekommer også hos pasienter som bruker perorale antidiabetika.

Fysiske symptomer kan opptre ved blodsukker 3,0 mmol/L, og kognitiv svekkelse kan merkes når blodsukkeret faller til < 2,8 mmol/L. Det er store individuelle toleranseforskjeller. Symptomene er svette, hjertebank, sult, uro, skjelving/tremor, aggresjon, personlighetsforandring, bisarr oppførsel, forvirring, bevisstløshet/koma.

På mistanke om hypoglykemi måles straks blodsukker med stix og fotometer (kapillært), og det tas venøs prøve til måling av blodsukker på laboratoriet. Normalt eller høyt blodsukker ved innleggelse utelukker ikke at pasienten har hatt hypoglykemisk episode.

Hvis pasienten er bevisstløs, gi 20-40 ml 50% glukose (500 mg/ml) raskt intravenøst eller gi Glukagon l mg s.c. eller i.m.

Blodsukkermålingen gjentas etter 10-15 minutter. Ved nedsatt bevissthetsnivå gjentas behandlingen. Hvis pasienten ikke våkner i løpet av 30 minutter og blir i stand til å spise, kan det være aktuelt å regulere blodsukkeret med intravenøs glukose og insulininfusjon (se skjema)

Bevisstløshet i mer enn 30 minutter etter at blodsukkeret er blitt hevet til normalt nivå, oppfattes som hjerneødem. Hjernødem ved hypoglykemi behandles med mannitol intravenøst, for dosering se Felleskatalogen.

Utløsende årsak til hypoglykemiepisoden må identifiseres og evt. følges av medikamentjusteringer. Som regel bør pasienten ligge i sykehuset til neste dag for kontroll av blodsukkeret som kan svinge svært mye etter alvorlig hypoglykemi.

Pasienter med hypoglykemi forårsaket av perorale antidiabetika kan få protrahert hypoglykemi og skal observeres i sykehus i minst 1-2 døgn.