Humerusfrakturer (proksimal og skaft) barn

28.11.2022Versjon 0.4

Innledning 

Frakturer proksimalt og i skaftet av humerus utgjør ca 1% av barnefrakturer. Vanlige skademekanismer er fall på strak arm, direkte traume, fødselsskader (skaftfraktur). Kan også ses ved mishandling. Obs patologisk fraktur ved ubetydelig traume. Proksimale humerus er en vanlig lokalisasjon for simple beincyster.

 

80% av humerus‘ lengdevekst skjer i proksimale fyse. Det er derfor svært god remodelleringsevne og man kan akseptere stor grad av feilstilling for konservativ behandling. Vekstskiven lukkes ved ca 14 års alder hos jenter, noe senere hos gutter.

Klinikk 

Smerter i skulder/overarm etter skade. Evt. synlig feilstilling. Hematom. Obs n. radialis funksjon ved skaftfrakturer.

Diagnostikk 

Rtg. skulder/overarm. Undersøk og journalfør distal nevrovaskulær status.

Klassifikasjon 

De aller fleste proksimale humerusfrakturer er epifysiolysefrakturer Salter-Harris type I og II. Sjeldnere samtidig glenohumeralleddsluksasjon og enda sjeldnere intraartikulære frakturer Salter-Harris III og IV.

Dislokasjon kan klassifiseres etter Neer/Horwitz (brukes lite i klinikken):

  • Grad 1 og 2: dislokasjon mindre enn 1/3 av skaftbredden.
  • Grad 3: dislokasjon mellom 1/3 og 2/3 av skaftbredden.
  • Grad 4: dislokasjon over 2/3 av skaftbredden.

 

Skaftfrakturer kan klassifiseres etter AO.

Behandling  

Proksimale humerusfrakturer:

Grad 1 og 2 kan behandles konservativt uten reposisjon. Immobilisering i fatle 1-2 uker, deretter øvelser.

Grad 3 og 4 er mer omstridt. Sålenge det er åpen vekstskive er remodelleringspotensialet svært stort. Alle yngre barn(< 6år) kan behandles konservativt og vil tilhele selv uten beinkontakt primært (se bilder).

Remodellering av type 3 proksimal humerusfraktur
Remodellering av type 3 proksimal humerusfraktur

Proksimal skaftfraktur, remodellering
Proksimal skaftfraktur, remodellering

Hos eldre barn kan man forsøke lukket reposisjon, men frakturene er ofte ustabile og det kan være vanskelig å beholde reposisjonen. Ofte har det vært brukt pinnefiksasjon ved disse frakturene, men det gir ikke nødvendigvis bedre funksjonelt resultat. Pinnefiksasjon gir også smerter, infeksjon og pinnemigrasjon. Dersom man må reponere åpent og fiksere kan man bruke Philos plate som hos voksne på de større barna/ungdommer.

Skaftfrakturer:

Behandles i utgangspunktet konservativt.

Humerusfraktur som fødselsskade er ikke uvanlig. Diagnose mistenkes vanligvis av obstetriker eller pediater, og bekreftes med røntgen. Behandling er bandasjering av humerus inntil kroppen i 7-10 dager som smertelindring. Store aksefeil aksepteres, frakturene remodellerer fullstendig.

Forslag til bandasjering av humerusfrakturer hos nyfødte:

Tre en bred gipsstrømpe (10-15 cm) med hull til affisert arm, nedenfra og opp rundt kroppen.

Tre arm forsiktig ut gjennom hull. Ca 30 cm lengde på strømpen. Strømpe beskytter hud.

Klipp til en lang (70-100 cm) smal strømpe (5 cm).

Klipp hull ca 30 cm fra proksimale ende og tre arm inn i hullet.

Proksimale del trekkes over affisert skulder og ned mellom skulderblad og frem på frisk side. Klipp hull til hånd slik at den er fri.

Knyt strømpe-endene sammen foran på magen i passelig stramming slik at barnet ligger med arm i «fatle-posisjon».

Surr et franskbind 2-3 runder rundt overarm og thoraks for ytterligere stabilitet.

Følg med under undersøkelse og bandasjering om barnet beveger på fingre og håndledd. Kontroller spesielt for radialisutfall, men vær oppmerksom på plexus parese.

Informer foreldre om å inspisere bandasje regelmessig. Alt kan løses på og trekkes opp eller ned for å vaske under strømpe dersom behov.

Bandasje kan fjernes hjemme etter 7-10 dager. Barn med feilstilling kontrolleres på poliklinikken etter 3 måneder med røntgen. Ved mistanke om nerveutfall bør bandasje fjernes på poliklinikken slik at en kan gjøre ny klinisk undersøkelse. Ved engstelige foreldre kan bandasje fjernes på poliklinikken.

Ved humerusfrakturer hos større barn kan man bruke ortose som hos voksne. Ved høyenergiskader og i multitraumesituasjoner kan fiksasjon være hensiktsmessig. Retrograd nagling med fleksible nagler eller ekstern fiksasjon kan brukes.

Opererte skaftfrakturer
Opererte skaftfrakturer

Etterbehandling/Kontroll 

Ktr etter 1, 2 og 6 uker m rtg. Ved feilstilling kontrolleres pasienten videre inntil vi ser remodellering og normalisering av funksjon.

Komplikasjoner 

Mal-union med evt. nedsatt beveglighet og funksjon. Nerveskade. Non-union er svært sjelden.

Prognose 

Prognosen er god. Svært få har plager etter at frakturen har tilhelet og remodellert.