Artroskopi - Fot og Ankel

Intra- eller ekstraartikulær årsak til leddsmerte? Utredes med rtg., MR og ev. CT. For bestemmelse av smertelokalisasjon: ev. lokalbedøvelse/kombinasjon med kortikosteroid i leddet.

Indikasjoner ankelartroskopi

• Synovitt: Posttraumatisk og RA (konferer revmatolog). Impingement: Hyppigst anterolateralt. Fotballankel fortil, ballettankel baktil i ankelleddet.
• Frie legemer: Intrakapsulært/ekstraartikulært? Artrografi kan være nyttig. Falsk negativ MR/CT sees.
• Osteofytter: Oftest fortil i ankelleddet. Degenerativ prosess i ankelleddet er relativ kontraindikasjon.
• Frakturer: Reponering av Tillaux- og triplanfrakturer, calcaneusfrakturer, posteriore processfrakturer i talus.
• Purulent artritt i ankel: Skylles via fremre artroskopi, kneskop, om nødvendig repetere skylling.
• Chondrale/osteochondrale lesjoner i talus: Se eget kapittel.

Tilganger ved ankelskopitand

Dekning i knenivå. Blodtomhetsmansjett på låret, normalt 250 mmHg.

Fremre tilgang ved fremre symptomer. Ryggleie, skråpute hofte. Strekk ved sentral patologi. Ankelskop, 2.7 mm ved sentral patologi, kneskop, 3.5 mm, ved symptomer fortil i leddet og for skylling av leddet. Vanligste tilganger er anteromedial (medialt for t. tibialis anterior i leddnivå) og anterolateral (lateralt for t. peroneus tertius like proksimalt for leddlinjen). Obs! N. peroneus superficialis, ved plantarfleksjon av 4. tå kan vanligvis nerven visualiseres.

Bakre tilgang ved patologi baktil (og subtalarleddet). Mageleie. Først etableres posterolaterale portal like lateralt for akillessenen, like proksimalt for spissen av laterale malleol, retning spatiet mellom 1. og 2. tå. Deretter posteromediale portal like medialt for akillessenen i samme høyde, rettes lateralt, finner skopet og følger dette inn mot leddet. Tilgangene skal være sentralt for suralisnerven, fleksor hallucis longus, digitorum longus senene, a./n. tibialis posterior. Kneskop, 3.5 mm, ved patologi utenfor leddet.

Synovitt/impingement/frie legemer belastning innen smertegrensen fra dag 1. Fysioterapiveiledet egentrening, propriosepsjon og bevegelighetstrening.

Infeksjon. Skade på nerve (n.peroneus superficialis, suralis, saphenus og dype peroneusnerve) relatert til innstikk, forekommer relativt ofte (2-14%), oftest forbigående (symptomfri etter 6 mnd.).

3 og 6 mnd. Vurder telefonkonsultasjon.