Myeloproliferativ sykdom er samlebetegnelse på en gruppe klonale hematologiske sykdommer. Philadelphiakromosom/bcr-abl-negativ myeloproliferativ sykdom omfatter i hovedsak polycytemia vera (PV), essensiell trombocytemi (ET) og primær/idiopatisk myelofibrose (PMF/IMF). Disse sykdommene er karakterisert av klonal økning av en eller flere cellelinjer (erytrocytter, leukocytter, blodplater). Det er i tillegg økt risiko for arterielle og venøse tromboser, samt på sikt utvikling av beinmargsfibrose (PV, ET) og transformasjon til akutt myelogen leukemi.

JAK2-V617F, som er en ervervet missense-mutasjon i tyrosinkinasegenet (JAK2), er vist å bidra til utvikling av disse sykdommene ved å gi kontinuerlig aktivering av flere vekstfremmende gener. JAK2-V617F sees hos omlag 95 % av pasienter med PV og hos omlag 60 % av pasienter med ET og PMF. Påvising av JAK2-V617F og andre mutasjoner i JAK2, samt myeloproliferativt leukemigen/trombopoietinreseptorgen (MPL) inngår i WHO sine diagnostiske kriterier for de forskjellige sykdommene.

Ved erytrocytose/høy hematocrit i over 2 måneder, ev. ved lavere nivåer hvis kombinert med arteriell eller venøs trombose (spesielt hos yngre pasienter og/eller ved atypisk trombose), akvagen kløe, erytromelalgi, splenomegali, leukocytose eller trombocytose.

Ved uforklarlig og vedvarende trombocytose ( > 450x10⁹/L) uten tegn til reaktiv trombocytose.

Mistanke om primær/idiopatisk myelofibrose (uspesifikke systemsymptomer, spleno- og hepatomegali, anemi og høyt eller lavt antall plater og leukocytter).

Pasientforberedelser:

Ingen.

Prøvetaking:

EDTA-rør 6 ml

JAK2-V617F/total JAK2 ≤ 0,1 %

Analyseresultatet rapporteres som JAK2-V617F alleleler/totalt mengde allel i prosent. Avhengig av laboratoriets medisinske beslutningsgrense, vil et forhøyet resultat karakterisere pasienten som JAK2-V617F positiv. Se Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer (1) for øvrige diagnostiske kriterier for Ph-myeloproliferative sykdommer. Dette inkluderer analyse av andre klonale markører, som og er tilgjengelig ved norske laboratorier (JAK2 exon 12-mutasjoner og mutasjoner i MPL-genet).

Lave JAK2-V617F nivå (typisk < 1-3 %) har usikker klinisk signifikans, og det anbefales derfor å sende inn kontrollprøve etter 3-6 måneder (2).

Monitorering av molekylær respons, inklusiv sekvensiell bestemmelse av JAK2-V617F-allelebyrde er foreløpig ikke anbefalt for rutinebruk, men kun ved benmargstransplantasjon for PMF for å monitorere residual sykdom (3).