Det finnes ikke bevis for psykologisk debriefing av de som er utsatt for potensielt traumatiserende hendelser. Metastudier og internasjonale retningslinjer for behandling av PTSD fraråder bruk av psykologisk debriefing (kriseintervensjon), da det er vist å potensielt kunne øke risikoen for PTSD. Forskning viser at de aller fleste som opplever noe traumatisk tilpasser seg, og uten behov for psykologisk behandling, uten å utvikle psykiske lidelser.
I stedet kan støtte i akuttfasen, også kalt psykologisk førstehjelp, være viktig for opplevelsen av omsorg hos de som rammes av en krise. Psykologisk førstehjelp tar utgangspunkt i fysisk og psykisk tilstedeværelse av helse- og omsorgspersonell og andre støttepersoner. Det baserer seg på helt grunnleggende ting som å tilby trygghet gjennom ly, mat og varme, beskytte mot ytterligere stressorer, og mobilisere pasientens eget støtteapparat.
Psykososiale tiltak i akuttfasen (psykologisk førstehjelp), Helsedirektoratet
Sykepleierkoordinator akuttmottak sørger for at pårørende som ankommer akuttmottaket eller operasjonsstua tas hånd om på pårørenderom. Der har de anledning til å bli værende og få støtte av personell fra akuttmottak inntil videre oppfølging kan besørges av andre.
Traumeleder har ansvar for at pårørende er informert. Skal journalføres.
OBS! Se egen prosedyre for dødsfall: Mors. Uventet dødsfall skal ikke meldes på telefon til pårørende. Legen har det formelle ansvaret for varsling ved uventet dødsfall, men lokal prest/politi skal brukes med personlig fremmøte.
Barn som pårørende håndteres i tråd med Helse Nords egne prosedyrer for dette: DS6312 Barn som pårørende
UNN har et tverrfaglig sammensatt Psykisk helseteam i somatikk (PHIS) som en finner mer informasjon om her; https://unn.no/avdelinger/medisinsk-klinikk/psykisk-helseteam-i-somatikk. Teamet tilbyr poliklinisk psykisk helsehjelp til pasienter med somatisk sykdom som også får en psykisk reaksjon eller psykisk lidelse. På sikt vil teamet også tilby vurderinger knyttet til villet egenskade samt krisesamtaler. Det er lege i somatisk spesialisthelsetjenestene som sender henvisning til teamet om det er behov for bistand fra dem.
Prestetjenesten deltar i psykososialt støttearbeid overfor skadde, uskadde og pårørende ved ulykker og katastrofer slik det er beskrevet i sykehusets katastrofeplan. Tilsvarende gjelder ved ulykker av mindre omfang, hvor for eksempel akuttmottak eller intensiv er involvert.
Kommunen har ansvar for psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. Herunder ligger opprettelse av kriseteam.
Lav terskel for henvisning til sykehussosionom.
Obligatorisk ved intensivopphold > 1 døgn, ulykker med dødsfall, involvering av barn i ulykke eller som pårørende.
Sosionomene på UNN har lang erfaring og bred kompetanse på hvordan sykdom, ulykker og skader påvirker hele livssituasjonen til pasienten. Pasienter i krise kommer ut av sine vanlige sosiale roller og funksjoner, som må ivaretas av andre. Den sosiale livssituasjonen må kartlegges. Sosionom kartlegger og vurderer tiltak for pasienten og pårørende. Sosionomene kan kriseforståelse og er spesielt utdannet til å forstå familie- og nettverksrelasjoner. De kan være brobygger til øvrig hjelpeapparat ved utskrivelse. Sosionomer har også systemkunnskap – oversikt over de forskjellige nivåer og rettigheter innen offentlig forvaltning og velferdsordninger.
Sosionom kan tilby støttesamtale til pasienten og pårørende.
Traumeutsatte pasienter kan ofte oppleve ulike psykiske traumereaksjoner som f.eks. påtrengende minner, flashbacks, tankekjør, frykt, utrygghet, skam, tap osv. Det er ikke anbefalt å gå i dybden på hendelse og følelsesmessige reaksjoner de første 24 timene etter et traume, men vil for de fleste bli et behov etter hvert. Støttesamtaler rundt hendelsen og en normalisering av de nevnte reaksjonene kan ut fra erfaring være til god hjelp. Sosionomtjenesten har egne kontor/samtalerom til dette formålet.
Det kan også være nødvendig å kontakte pasientens hjemkommune for å få satt lokalt kriseteam for familie/nettverk. Det er særdeles viktig å tenke på pasientens barn. Disse trenger god informasjon som er psykologisk aldersadekvat.Det er også spesielle behov for ekstra god tid der en skal informere barn, samt at lokaliteter er egnet. Barna kommer som regler i følge med voksen (ledsager), og det er viktig at en klarerer hvor de skal være og hvem som skal betale for dette.
Rehabilitering fra 1. dag.
Tilbud om psykisk krisehjelp for traumer, og tilbud om informasjon, råd og veiledning om velferdsordninger og forsikringsordninger med advokat.
Behovet har ofte sammenheng med skadens omfang, tap og dødsfall i samme ulykke, subjektiv opplevelse av ulykken, ressurser og sosiale nettverk. Det blir gitt tilbud om emosjonell mestring, praktisk problemløsning og handling. Det vil være viktig med kognitiv rekonstruering for å hjelpe pasienten på veien videre.
Mange har psykiske krisereaksjoner som:
Mange har behov for hjelp til velferdsordninger som:
RL1000 Tolketjeneste - bestilling av tolk i Helse Nord
Samisk tolk kan brukes gratis 08-22 hele uken, telefon 46847404.
Henvendelser om voldssaker og kriminalsaker må rettes til politiet.
Telefonnummer til pressevakta: 48226000
RL10388 Media - informasjon ved ulykker/pasienthendelser - retningslinje
Se følgende prosedyresamling for generell mediekontakt:
Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har opprettet en egen informasjonsside for traumepasienter:
traumepasient.no