Pseudartroser

10.11.2022Versjon 1.4Forfatter: Jan Erik Madsen og Geir Stray Andreassen

Klinikk og diagnostikk 

Smerter, patologisk bevegelighet ved instabilitet.

Utredning med røntgen og CT.

Klassifikasjon 

Infisert/ikke-infisert. Atrofisk/ oligotrofisk/ hypertrofisk, basert på callusdannelse på rtg. "Diamond concept" fokuserer på viktigheten av biologiske faktorer som osteogene celler, osteokonduksjon og vaskularitet i tillegg til mekaniske forhold (1).

Behandling 

Det er sjelden indikasjon for pseudartroseoperasjon før det er gått 6 mnd. Hvis det er tvil om diagnosen eller pasienten har lite smerter, bør man vente lenger.

 

Behandlingsstrategi ved atrofisk pseudartrose er oftest å rense opp i pseudartrosen, autolog bentransplantasjon og adekvat stabilisering med kompresjon. Det skal tas minst 6 vevsprøver/penselprøver til dyrkning. Osteosyntesevalg avhenger av bløtdeler og biomekaniske forhold. Ved annen gangs pseudartroseoperasjon overveies innleggelse av BMP2.

 

Ved hypertrofisk pseudartrose er oftest operativ stabilisering med plate/nagle eller ekstern fiksasjon uten lokal pseudartroserevisjon tilstrekkelig.

 

Ved sperrenaglet tibiapseudartrose fjernes nagle, det reames på nytt og innsettes ny nagle med større diameter. Pseudartroserevisjon/ beintransplantasjon er gjerne ikke nødvendig med mindre det foreligger signifikante beindefekter.

Ved sperrenaglet femurpseudartrose gjøres oftest kompresjons- plateosteosyntese, med eller uten naglefjerning. Opprensing i pseudartrosen og bentranplantasjon er oftest ikke nødvendig.

 

Infisert pseudartrose behandles prinsipielt med

  1. Sanering av infeksjon: Dette krever grundig opprensking i pseudartrosen, prøvetagning og adekvat antibiotikabehandling etter resistensmønster. Det må tas minst 6 vevsprøver peroperativt, hvorav minst en liten benbit, til dyrkning. I tillegg tas en prøve til histologi. For å få optimale prøver bør pasienten ha vært uten antibiotika i 7-12 dager preoperativt.
  2. Stabil fiksasjon: Infiserte pseudartroser må ofte stabiliseres med ekstern fiksasjon, fortrinnsvis ringfiksatør.

 

God bløtdelsdekning er essensielt og må håndteres individuelt, ofte i samarbeid med plastikkirurgene.

 

Pasienten må oppfordres sterkt til røykestopp og unngå NSAID. Lavt D-vitamin er assosiert med dårlig bruddtilheling. Se forøvrig Bruddtilheling - negative faktorer

Komplikasjoner 

Som ved primæroperasjon. Manglende tilheling.

Etterbehandling 

Kontroll etter 6 og 12 uker og videre inntil sikker tilheling.

Referanser 

  1. Andrzejowski P, Giannoudis PV. The ‘diamond concept’ for long bone non‑union management. Orthop Traumatol (20:21), 2019.
    https://doi.org/10.1186/s10195-019-0528-0