Lumbalt skiveprolaps

18.03.2020Versjon 2.0Forfatter: Christian Hellum

Klinikk 

Ofte akutt debut i forbindelse med en aktivitet eller en banal mekanisk påvirkning som knyttes til oppstart av symptomer. Det klassiske kliniske bildet omfatter: Utstrålende smerter til benet (radikulære smerter). Ofte lokalisert redusert sensibilitet i benet eller foten (tilhørende et dermatom) . Redusert kraft i aktuell innervert muskulatur kan forekomme. Ved videre undersøkelse kan man finne utfall av refleker og positiv Lasegues prøve (nervestrekktest). Ofte ryggsmerter i tillegg, evt med avvergesciliose (avvergestilling av ryggen).

Diagnostikk 

De subjektive plagene kombinert med kliniske undersøkelse og radiologisk funn, gir diagnosen. Det er viktig å skille mellom radikulære smerter og refererte smerter. Viktigste anamnestiske data er følgende: Hvor lenge smertene i benet har vart, hvor sitter smertene og om en foreverring eller forbedring er tilstede. Ved  undersøkelsen gjennomfører man Lasegues prøve (nervestrekktest), undersøkelse av kraft og sensibilitet. Ved videre undersøkelse forsøker man å utelukke andre forhold som hofteleddsartrose og vasculær claudicasjon. Den billeddiagnostiske utredningen bør bestå av MR og evt rtg i enkelte tilfeller. CT eller CT myelografi er kun indisert hos pasienter hvor MR er kontraindisert. 

Behandling 

Følgende kliniske bilde krever en øyeblikkelig håndtering av pasienten med dekompresjon av nerven/nervene i ryggen:

  • Cauda equina syndrom hvor pasienten har ridebukseanestesi med blære- og  rektumparese.
  • Progredierende  motoriske utfall.
  • Intraktable smerter.

 

På OUS er det nevrokirurgene som har ansvar for prolaps med akutt nevrologisk utfall. Elektive pasienter med langvarig utfall kan også opereres på ortopeden.

 

Behandlingen initialt er smertestillende og avlastning. Inflammasjonsdempende medisiner kan ha god effekt, enten i tablettform eller som injeksjoner i akuttfasen.

 

Prolaps er i utgangspunktet en godartet sykdom hvor man regner med at om lag 80-90% av alle pasienter blir kvitt sine radikulære smerter uten operativ behandling. De fleste praktiserer derfor en 8-12 ukers observasjonstid i påvente av spontan bedring før man vurderer å operere pasienten. Operativ behandling av lumbale skiveprolaps er smertebehandling rettet mot de utstrålende smertene til benet/bena. Ved operasjonen dekomprimeres nerveroten ved at prolapset fjernes. Dette gjøres i vesentlig grad mikrokirurgisk.

Etterbehandling 

Rikelig med smertestillende: Morfinpreparater og gjerne kombinert med antiflogistika de første timene postoperativt. Fri mobilisering, ingen vesentlige restriksjoner ut over bevegelse inntil smertegrensen.

Komplikasjoner 

Peroperative komplikasjoner er sjeldne i en ryggavdeling. Følgende bør pasienten informeres  om:

  • Residiv prolaps 5-10%
  • Sårinfeksjon 3-5%
  • Nerveskade 1-2%
  • Durarift 1-5%
  • Post operativt hematom med nervekompresjon 0,2%
  • Karskade 0,2%

Kontroll 

Hos fysioterapeut eller kirurg på nakkeryggpoliklinikk etter 6 uker. Videre oppfølging hos egen lege/henvisende lege. Sykemelding 2-6 uker avhengig av type arbeid. 

Prognose 

Flere studier har vist en operativ suksessrate på 75-90% vedrørende bedring av smertene i underekstremitetene. Prognosen for ryggsmertene er mer usikre, men  ca. 50%  av pasientene rapporterer bedring etter kirurgi.