Kneluksasjon

15.03.2018Versjon 1.1Forfatter: Andreas Persson / Thomas Birkenes

Klinikk 

Akutt smerte i kneledd og feilstilling av legg i forhold til femur. Husk perifer status med perifere nerve – eller karskader.. Kneluksasjonen spontant reponerer i ca 50 % . Viktig med nøye anamnese og nøye klinisk undersøkelse.

Skademekanisme 

Vanligvis høyenergiskade. Forsert hyperekstensjon (anterior luksasjon), «dashboard» skade (bakre luksasjon), rotasjonstraume. 40% av kneluksasjonene skyldes idrettsaktiviteter/lavenergitraumer.

Strukturell klassifikasjon 

Schenck klassifikasjon med Wascher modifikasjon

  • KDI: Multiligamentskade med et korsbånd intakt

  • KDII: Skade kun på begge korsbånd

  • KDIII: Multiligamentskade med begge korsbånd og et sideligament

  • KDIIIM: KDIII med skade på MCL

  • KDIIIL: KDIII med skade på LCL

  • KDIV: Panligamentruptur

  • KDV: Frakturdislokasjon

 

Anatomisk klassifikasjon (lite brukt da mange allerede er (bør være..) reponert før røntgen diagnostikk)

  • Anterior (40%)

  • Posterior (33%)

  • Lateral (18%)

  • Medial (4%)

  • Rotatorisk (5%)

Diagnostikk 

Klinisk og anamnestisk diagnose, eventuelt kan gjennomlysning hjelpe i akuttsituasjonen.


Rtg/CT/MR for å kartlegge luksasjonen, frakturer og ligamentskader, eller for å bekrefte at kneet er reponert.

Karskade 

Karskade (vanligvis a. poplitea) 13-22%(Høyest prevelans ved Schenk KD IIIL (32%) og posterior dislokasjon (25%)).  - skade tunica intima (vanligvis ved anterior dislokasjon - traksjonstraume), okklusjon eller åpen karskade (vanligvis ved posterior dislokasjon).

Andre assosierte skader 

  • Nerveskade 14-36%2  (n peroneus communis) 
    • dropfot
    • Parestesi eller anestesi i innervert område (anteriolaterale distale legg, fotrygg)

  • Skade på posterolaterale strukturer, menisk (ca 50%) eller fraktur (33%)1

  • Skade på ekstensorapparat

  • Frakturer

Behandling 

Ved klinisk mistanke om kneluksasjon skal kneleddet straks reponeres med adekvat smertelindring, eventuelt i narkose. Sjekk sirkulasjon og nervefunksjon før reponering og skriv dette i journalnotatet/innkomstjournalen. Sidebilde med gjennomlysning kan være nyttig for å se frakturer som forhindrer en stabil reponering.


Etter initial diagnostikk/behandling stabiliseres kneleddet med en bakre gipslaske/ortose eller MR kompatibel ekstern fiksasjon.

 

Alle luksasjoner som innkommer akutt skal ha CT angiografi.

 

Hvis kneleddet har vært luksert opp mot 6t med nedsatt perifer pulsasjon før reponering eller forhøyet losje trykk klinisk gjøres profylaktisk fasciotomi for å forhindre reperfusjons indusert compartement syndrom3.

 

Etter at man har gjort en MR-us , fått oversikt over  skadene  vurderes videre behandling i form av kirurgi.

«The irreducible posterolateral knee dislocation» 

Skademekanisme: Valgus + innadrotasjon av ikke vektbærende legg på et semiflektert kneledd.


Klinikk: Lett fleksjon + 30-40 gr innadrotasjon av legg. Posterolateral rotatorisk luksasjon. Interponat av bløtvev (kapsel, MCL, og/eller vastus medialis) i leddet gir hudinndragning medialt i leddspalt. Denne typen dislokasjon er ikke mulig å reponere lukket men må åpnes. Se bilder nedenunder.

 

 Radiographic features. In the aero-posterior view the medial femoral condyle is prominent. In the lateral with the posterior displacement of the tibia on the femur is slight and affects mainly the medial tibial condyle. (Quinlan, 1958, JBJS)
Radiographic features. In the aero-posterior view the medial femoral condyle is prominent. In the lateral with the posterior displacement of the tibia on the femur is slight and affects mainly the medial tibial condyle. (Quinlan, 1958, JBJS)

 

 

 The arrow indicates the pathognomonic sign of irreducibility, the medial skin furrow. (Silverberg et al, AJSM 2004)
The arrow indicates the pathognomonic sign of irreducibility, the medial skin furrow. (Silverberg et al, AJSM 2004)

Observasjon på post  

  • Også ved negativ CT angio skal sirkulasjonen observeres på post de første 48h.

  • Compartment syndrom

Referanser 

  1. Kapur S, Wissman RD, Robertson M, Verma S, Kreeger MC, Oostveen RJ. Acute knee dislocation: review of an elusive entity. Curr Probl Diagn Radiol. 2009;38(6):237-250.
  2. Medina O, Arom GA, Yeranosian MG, Petrigliano FA, McAllister DR. Vascular and nerve injury after knee dislocation: a systematic review. Clin Orthop Relat Res. 2014;472(9):2621-2629.
  3. Seroyer ST, Musahl V, Harner CD. Management of the acute knee dislocation: the Pittsburgh experience. Injury. 2008;39(7):710-718.