Ultralydveiledede injeksjoner

Første gang publisert: mai 2022

Forfattergruppen består av

• Christian Høili (Østfold)
• Even Lillejordet (Diakonhjemmet)
• Ruth S. Thomsen (St. Olav)
• Hilde B. Hammer (Diakonhjemmet)

For spørsmål, kontakt fagrådets representant Maria Boge Lauvsnes

Fordeler med ultralydveiledede prosedyrer

• Studier med rtg og kontrastmidler viser 30-60% nøyaktighet med blinde injeksjoner123
• Ultralydveiledning viser treffsikkerhet på 95-100%345
• Mindre smertefullt og mer effektivt67
• Færre komplikasjoner891011

Fordel å bruke "in plane" vs "out of plane"

• Man ser hele nålen
• Ved "out of plane" kan det være forskjellige deler av nålen man ser

Man bør prøve å få nålen parallelt med proben for best mulig visualisering

• Dette er enklere på kurvede kroppsoverflater

Planlegg stikket og injeksjonen

Hvor dypt og hvor langt fra ligger målet som skal treffes?

• Bruk måleverktøy på UL-maskinen
• Planlegg riktig nål-lengde
• Planlegg vinkelen på innstikket

Hvordan holde proben

• Ha et godt grep
• 5. finger eller mer av hånden bør være i kontakt med pasienten

Velg dominant hånd til å gjøre injeksjonen

Bruk "in plane"-teknikk

Hold proben foran deg, nålen skal være i linje med proben og under den midtre delen

Samme teknikk som ved sikte med et gevær eller en biljardkølle

Hvis man er usikker på om en finner tilbake til det nøyaktige bildet mellom diagnostisering og desinfisering, kan man markere med steril markør

• Ikke standardisert i litteraturen og gjøres ulikt rundt om i verden
• Vaske hender
• Desinfisere probe og innstikkssted
• Bruk hansker når du skal aspirere (for å beskytte deg selv)
• Ta aldri på innstikkssted etter desinfisering
• Hold minst 0,5 cm avstand mellom proben og nålen
• Bruk steril væske, steril gel eller vanlig gel som medium for ultralyd

• Stikk nålen ca 1 cm inn i vevet
• Finn nålen ved å bevege på proben
• Stikk deg videre innover i lengderetningen av proben slik at du ser hele nålen
• Ikke stikk deg videre innover i vevet med mindre du ser nålen i lengderetning og du må hele tiden se spissen av nålen
• Ikke flytt på probe og nål samtidig, du kan bevege proben mens nålen er fiksert i vevet
• For å visualisere nålen kan du bevege eller rotere litt på den

• Ha kjennskap til anatomien slik at du vet hvilke områder leddvæsken samles i, og dermed lett kan finnes med UL for injeksjon
• Gå etter væske som ses på ultralyd
• Gå etter spesifikk resess
• Hvis ingen resess, gå etter leddspalten (men nålspissen må ikke komme i kontakt med brusken)

(3 neste avsnitt flyttes hit)

• Dorsal resess
• Proben holdes i tverrsnitt
• injeksjon fra medial- eller lateralsiden under ekstensorsenene

• Dorsal resess
• Proben holdes i tverrsnitt
• Injeksjon fra medial- eller lateralsiden under ekstensorsenene

• Resess superficielt for ulnahode
• Probe: tverrsnitt eller lengdesnitt
• Injeksjon fra medial- eller lateralsiden

Alle avsnitt fram til fingerledd flyttes hit

• Proben i tverrsnitt
• Hånden liggende med senen opp
• Injeksjon fra volar- eller dorsalsiden
• Kortison injiseres i underakan av senen for å redusere risiko for fettatrofi
• Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra medial- eller lateralsiden
• Kortison injiseres i underkant av senene for å redusere risiko for fettatrofi
• Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra dorsal- eller palmarsiden
• Kortison injiseres i underkant av senen for å redusere risikoen for fettatrofi
• Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

• Proben i lengde- eller tverrsnitt
• Injeksjon i tverrsnitt (fra medial- eller lateralsiden), med mulighet for å sette injeksjone under senen for å redusere risiko for fettatrofi
• Eller innstikk i lengdesnitt (fra distale del), med enkel tilgang i overkant av senen 

• Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon ovenfra
• Kortison injiseres i underkant av senen for å redusere risiko for fettatrofi

• Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon injeseres i underkant av senen for å redusere risiko for fettatrofi

• Vurdere Kenacort eller Celeston som alternativ til Lederspan for å redusere risiko for fettatrofi

• Probe i lengdesnitt
• Injeksjon fra distale del av senen
• Kortison injiseres superficielt i seneskjeden

Alle avsnitt tom DIP-ledd flyttes hit

• Resessen er dorsalt og proksimalt for leddet
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra mediale eller laterale side under strekkesenen

• Resess dorsalt og proksimalt for leddet
• Proben i tverrsnitt eller lengdesnitt
• Injeksjon fra mediale eller laterale side under strekkesenen eller fra distale del av leddet til proksimale del ved siden av strekkesene

• Resess dorsalt og proksimalt 
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra medialt eller lateralt under strekkesenen

• Resess dorsalt og proksimalt
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra medialt eller lateralt under strekksenen

• Resess dorsalt og proksimalt
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra medialt eller lateralt under strekkesenen

• Den største resessen er i fossa olecrani med arm i 90° fleksjon
• Proben dorsalt i lengdesnitt, lett skråstilt (eller eventuelt i tverrsnitt)
• Injeksjon fra proksimale og laterale del for å unngå ulnarisnerven

glenohumeralledd, akromiklavikularledd og sternoklavikularledd og subdeltoid bursa flyttes hit

• Resessen er dorsalt (maksimalt utfylt ved utadrotasjon av armen)
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon dorsalt fra lateralsiden (ev. medialsiden)

• Oftest synovitt kun i leddet, uten resess
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra anterior- eller dorsalsiden

• Resessen er ventralt og medialt
• Proben oftest skråstilt over den aktuelle resessen (hovedretning omtrent langs clavicula)
• Injeksjonen tilpasset graden av synovitt

• Proben i lengdesnitt hvis lite væske i bursaen eller tverrsnitt av nedre del hvis mye væske
• Injeksjon fra lateralt mellom muskulus deltoideus og cuffen (supraspinatussene) hvis lite væske, eller nedre del av bursaen for å tømme mest mulig hvis mye væske

• Resessen er ventralt
• Proben i lengdesnitt
• Injeksjon fra distalt

• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon
  • Fra medialt til lateralt i øvre del av leddet
  • Fra lateralt til medialt i nedre del av leddet
  • Gjør injeksjon i den delen av leddet som best visualiseres ved UL

• Resessen er suprapatellart
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra laterale side

resten av avsnittene (fram til pasientinformasjon flyttes hit

• Resessen er anteriort
• Proben i tverrsnitt (eller i lengdesnitt medialt for a.tibialis anterior)
• Injeksjon fra lateralt eller medialt (alternativt fra distalt)

• Væske primært i området for sinus tarsi, påvises med proben først i lengdesnitt langs laterale malleol og flyttes så posteriort
• Proben holdes skrått ved injeksjonen
• Injeksjon fra distalt eller proksimalt (fremstill væske og gå etter denne uten å skade sener, nerver eller blodårer)

• Resessen er anteriort
• Proben i tverrsnitt
• Injeksjon fra medial- eller lateralsiden
  • Fremstill væske og gå etter resess uten å skade sener, nerver eller blodårer

Sykehusenes felles database for pasientinformasjon (Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten, FNSP) har pasientinformasjon utarbeidet av ulike sykehusavdelinger. Disse tekstene er tilgjengelig for alle sykehus, feks til bruk på avdelingenes nettsider. Pasientinformasjonen er utarbeidet uavhengig av forfattergruppene av prosedyrekapitlene. Det er allikevel et mål at det skal være samsvar mellom pasientinformasjon og denne prosedyren.

St.Olavs hospital har laget informasjonstekst om leddpunksjon. Innspill til pasientinformasjonen bes sendt direkte til avdelingen som har utarbeidet og har revisjonsansvar for pasientinformasjonen, til Elisabeth Stakkeland som er redaktør for FNSP, eller til Maria Boge Lauvsnes som er redaksjonsmedlem i FNSP