Kneluksasjon

Kneluksasjon inntreffer gjerne sammen med andre ligament- og bløtdelsskader som ACL, PCL, MCL, LCL, mensik og nevrovaskulære skader. Tibia eminentia-frakturer og osteokondral-skader er ofte assosierte skader.

Kneluksasjon reponeres umiddelbart og forsinkes ikke av bildediagnostikk. Det er viktig å undersøke for sirkulasjons-status og nevrologisk undersøkelse. Graden av ligamentære skader er avhengig av dislokasjonen. Dislokasjon større enn 10-20% resulterer gjerne i kneinstabilitet på grunn av ligamentstrekk.

• Ved store feilstillinger bør kneet reponeres før bildediagnostikk.
• Standard røntgen front og side projeksjon er nødvendig. Det er ikke enighet om alle med kneluksasjoner - uansett vaskulærstatus - bør ha CT angiografi eller ikke, men dette skal utføres hvis hvis det er manglende puls distalt før og/eller etter reponering. Pasienten bør da observeres/informeres mtp økt risiko for DVT.
• MR undersøkelse vil avdekke andre bløtdels- og ligamentskader.

Kneluksasjoner beskrives som:

• Anterior: Er det vanligste formen og assosiert med ACL skade og a.poplitea skade.
• Posterior: Forekommer ofte i forbindelse med trafikkskader (dashboard-skade). ACP, PCL og a.poplitea skades også.
• Lateral/Medial: Valgus/varus krefter som forstyrrer stabiliserende strukturer rundt kneet. Ofte skades begge korsbånd i tillegg til bakre kapsel.

Rask reponering av dislokasjonen vil gjenopprette vaskulær- og nevrolgisk funksjon. Nevrovaskulær status bør kartlegges etter reponering og skadene adresseres avhengig av funn.

Lukket reposisjon teknikk

• Anterior luksasjon: Traksjon og anterior translasjon av femur.
• Posteriorluksasjon: Traksjon, ekstensjon og anterior translasjon av tibia.
• Medial/lateral luksasjon: Traksjon og medial/lateral translasjon.
• Rotasjons-luksasjon: Traksjon og rotasjon til motsatt retning av feilstillingen.

Kneet gipses etter reponering i 20-30° fleksjon.

Operativt

• I tilfeller hvor det er vaskulær skade, åpen fraktur og vanskelig reponerbar luksasjon er det nødvendig med åpen reposisjon/ekstern fiksasjon.
• Bløtdelsskader bør behandles så snart som mulig, men det er ikke gjort noe serie med studier i denne sammenheng.

Oppfølging i samarbeid med fysioterapeut.

• Vaskulær skade: udiagnostisert eller ubehandlet småskader til artier eller vener kan forårsake iskemi eller DVT i forløpet av leddislokasjon.
• N.Peroneus skade: som regel som nevropraxi som tilheler etter 3- 6 mnd. Ved manglende bedring kan det være aktulet med nevrografi.