Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Androstandiol-glukuronid

Sist oppdatert: 18.01.2024
  Sendeprøve: OUS, Aker sykehus, Hormonlaboratoriet
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Synonym 

5α-androstan-3α,17β-diol-glukuronid, 3α-diol-G, a Diol G.

Indikasjon 

Utredning av hypreandrogenisme / hirsutisme hos kvinner.

Prøvematerialet 

1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

Prøvetakingsrutiner 

Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.

Referanseområder 

Referanseområder for jenter/kvinner:
12-18 år: 1,1-8,6 nmol/l
19-50 år: 0,5-9,9 nmol/l
≥ 51 år: 1,3-7,9 nmol/l

 

Referanseområde for menn:
≥ 19 år: 3,3-32 nmol/l

Bakgrunn og tolkning 

Der er vist i studier (Labrie F et al.) at serum konsentrasjonen av testosteron ikke er en pålitelig indikator på den perifere androgenvirkningen hos kvinner.


Det skyldes at i forskjellige androgensensitive målorganer dannes testosteron lokalt fra prohormonet DHEA (DHEA→ androstendion→ testosteron/DHT). Etter at testosteron og DHT har gjort sin virkning i målcellene, metaboliseres de blant annet til androstandiol som glukuroniseres. Androstandiol-glukuronid diffunderer så ut av målcellene og til blodet. Konsentrasjonen av androstandiol-glukuronid er derfor et mer pålitelig mål på den perifere androgenvirkningen enn konsentrasjonen av testosteron.

 

Klinisk relevans
Bestemmelse av androstandiol-glukuronid i serum er en indirekte metode til bestemmelse av 5α-reduktaseaktivitet. Androstandiol-glukuronid er en metabolitt av testosteron og dihydrotestosteron (DHT) som hovedsakelig produseres i perifert vev – særlig i huden ved hårfolliklene. Forhøyet serumkonsentrasjon av androstandiol-glukuronid finnes hos kvinner med hirsutisme. Konsentrasjonen kan også være forhøyet selv ved normale konsentrasjoner av prekursorene dehydroepiandrosteron-sulfat DHEAS, dehydroepiandrosteron (DHEA), androstendion, testosteron og DHT. Konsentrasjonen kan også være forhøyet ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Bestemmelse av androstandiol-glukuronid er også aktuelt ved terapikontroll av hirsutismebehandling med glukokortikoider, p-piller eller anti-androgener.

Biologisk variasjon 

Alder, kjønn

Metodens måleområde 

0,5-110 nmol/l

Analysemetode 

Forbehandling

Ingen

 

Prinsipp

Kompetitiv enzymimmunassay (EIA)

 

Metode

Merket reagens er Androstandiol-glukuronid konjugert til pepperrot peroksidase. Polyklonal kanin anti-androstandiol-glukuronid er koplet til brønnene i mikrotiterplate. Responssignalet er en fagreforandring ved reaksjon av pepperrot peroksidase med substrat tetramethylbenzidin (TMB).

 

Referansepreparat: -

 

Leverandør/instrument

Kit fra DRG Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i mars 2008.

 

Molar masse

468,59 g/mol

 

Utføres

Vanligvis 1 gang i måneden

Interferens 

Antiserum kryssreaksjon

5α-androstan-3α,17β-diol-3 glukuronid 100%
5α-androstan-3α,17β-diol-17 glukuronid 100%
Testosteron 0,2%
Progesteron 0,16%
Androstendion 0,14%
Kortisol 0,05%

Annen interferens

Ingen kjent.

Referanser 

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: kitprodusenten


Labrie F et al. (2006), Androgen glucuronides, instead of testosterone, as the new markers of androgen activity in women, J Steroid Biochem & Mol Biol, 99, 182-188 DOI: 10.1016/j.jsbmb.2006.02.004