Serøs coxitt

Serøs coxitt (engelsk: transient synovitis of the hip) er en av de vanligste årsakene til halting og hoftesmerter hos barn i alderen 2-12 år, med en gjennomsnittsalder på 5-6 år. Tilstanden er midlertidig og karakteriseres av en inflammatorisk reaksjon i hofteleddet. Gutter rammes dobbelt så ofte som jenter, og tilstanden er nesten alltid ensidig. Opptil 3 % av alle barn opplever en episode med serøs coxitt i løpet av livet. Den har et tilbakevendende forløp hos 4-17 % av barna, og tilbakevendende tilfeller kan indikere en underliggende kronisk inflammatorisk tilstand, som Calvé-Legg-Perthes sykdom (CLP), noe som krever ytterligere utredning.

ICD-10 kode: M67.3

De typiske symptomene på serøs coxitt inkluderer:

• Halting og unngåelse av belastning på det affiserte beinet
• Smerter ved passive bevegelser av hoften og redusert bevegelighet
• Subfebrilia (lett feber) forekommer hos mange barn
• Barnet kan ha nylig gjennomgått en luftveisinfeksjon eller annen infeksjon, som antas å være en mulig utløsende faktor

Anamnese, kliniske symptomer/tegn og laboratoriemessige og røntgenologiske funn gir diagnosen, som regel en utelukkelsesdiagnose. Diagnostiske tiltak inkluderer:

• Laboratorieprøver: Lett forhøyede infeksjonsmarkører (CRP < 20, sjelden opp mot 50), hvite blodceller normalt < 12 000. SR ligger vanligvis under 20 mm/t, men kan være opptil 40 mm/t.
• Billeddiagnostikk:
• Røntgen kan vise kapselutvidelse, og avklare i forhold til andre barnehoftesykdommer.
• Ultralyd av hoftene (til sammenligning) kan påvise væske i leddet.
• MR er ofte gullstandarden for utredning ved mistanke om mer alvorlige tilstander som osteomyelitt, septisk artritt eller CLP.
• Artrocentese kan vurderes for diagnostisk avklaring, spesielt ved mistanke om septisk artritt eller reumatisk sykdom.

• Gjennomsnittlig debutalder er 6 år (eldre enn ved septisk artritt), og tilstande opptrer dobbelt så ofte hos gutter.
• De viktigste kliniske tegn er halting og belastningsavverge.
• Passive bevegelser er smertefulle og bevegelsesutslagene er reduserte.
• Subfebrilia er vanlig, og barnet kan nylig ha gjennomgått infeksjonstilstand.

På bildet under vises en 5-åring med serøs coxitt i høyre hofte. Man kan sen endringer i bløtdelene med økt avstand mellom kaput og acetabulum. UL gir mer informasjon.

5-åring med serøs coxitt i venstre hofte

Calvé-Legg- Perthes sykdom (CLP) er en viktig differensialdiagnose, og rtg oversikt av bekkenet kan bidra til å avkrefte/bekrefte tilstanden. Ved vedvarende smerter utover 2-3 uker kan man gjenta rtg bekken front, og evt MR-us av hoften på mistanke om CLP i tidlig fase.

Ultralyd viser effusjon i leddet. Negativ ultralyd tyder på annen årsak til plagene. Tydelige fortykkelser i synovialt vev kan tyde på reumatisk sykdom, mens forøket ekkogenisitet i leddvæsken kan tyde på septisk artritt og forøket brusktetthet kan tyde på CLP. Disse funnene krever erfarne undersøkere og har vist seg vanskelig å etterprøve i vitenskapelige studier.

MR er den radiologiske gullstandard for utredning. Denne undersøkelsen kan utelukke osteomyelitt og kan avklare septisk artritt, CLP og reumatisk sykdom som mulige differensialdiagnoser.

Punksjon av hofteleddet for diagnostisk undersøkelse er mindre vanlig enn tidligere fordi MR diagnostisk sett er et godt alternativ og fordi det kan være 30 % falske negative prøver ved septisk artritt.

Artrocentese kan være et viktig diagnostisk verktøy ved mistanke om reumatisk sykdom (barnerevmatolog).

Viktige differensialdiagnoser å vurdere ved mistanke om serøs coxitt:

1. Septisk artritt: Skiller seg ut med høyere infeksjonsparametere og systemiske symptomer.
2. Calvé-Legg-Perthes sykdom (CLP): Vanligvis hos barn over 4 år med vedvarende smerter; røntgen og MR kan bekrefte diagnosen.
3. Juvenil idiopatisk artritt (JIA): Sjeldent debuterer under 2 år.
4. Lyme artritt: Kan gi tilsvarende symptomer i endemiske områder.
5. Osteomyelitt i proksimale femur eller bekkenet, psoasabscess.
6. Frakturer eller sjeldnere, malignitet, må vurderes ved vedvarende eller uvanlige symptomer.

Serøs coxitt klassifiseres hovedsakelig som en selvbegrensende, ikke-traumatisk hofteleddseffusjon hos barn uten underliggende systemiske sykdommer.

Behandlingen er symptomatisk og støttende:

• Avlastning av hoften til symptomene bedres. Ved alvorlige smerter kan barnet få hjelp til å unngå belastning med krykker.
• Analgetika som Paracetamol og Ibuprofen kan gis for smertekontroll, mens Acetylsalisylsyre unngås på grunn av risiko for Reye-syndrom.
• I alvorlige tilfeller kan barnet legges inn for observasjon og få plasterstrekkbehandling over kort tid for smertelindring.

Etterbehandling er som regel ikke nødvendig, da tilstanden ofte går over av seg selv i løpet av 7-10 dager. I enkelte tilfeller kan barnet ha lettere symptomer i noen uker, men normal aktivitet kan som regel gjenopptas gradvis.

Barnet kontrolleres hos fastlege 7-10 dager etter diagnose for å sikre bedring.

Videre kontroll etter 2 uker hvis symptomene vedvarer, for å utelukke CLP eller andre underliggende tilstander.

Ved vedvarende symptomer utover 2-3 uker anbefales henvisning til barneortoped eller videre radiologisk vurdering (røntgen eller MR).

Hensikten med kontrollene er å kontrollere at diagnosen er riktig og at ikke annen sykdom utvikler seg.

• Calvè-Legg-Perthes (CLP) kan i noen tilfeller debutere klinisk med et symptombilde som likner på serøs coxitt. Ved vedvarende og tilbakevendende symptomer må det tas rtg bekken front for å avklare om det foreligger CLP i tidlig fase.
• Det er viktig å følge barna til symptomfrihet, gjerne hos fastlegen.

Prognosen ved serøs coxitt er god, og tilstanden er selvbegrensende. 75 % av barna er symptomfrie etter to uker. Tilstanden har som regel ingen langsiktige konsekvenser, men ved tilbakevendende episoder kan ytterligere utredning være nødvendig.