Indikasjon
Påvise eller utelukke nedsatt absorbsjon av jern ved terapisvikt hos pasienter som behandles med peroral jernbehandling for jernmangelanemi. Akuttfasereaksjon bør utelukkes på forhånd. Kronisk systemsykdom i seg selv kan hemme jernabsorpsjonen, og svekker den kliniske nytten av å utføre jernbelastningstest.
Referanseområde og tolkning
Økningen i S-jern i 2-timersprøven i forhold til basalprøven bør relateres til pasientens jernstatus vurdert ut fra måling av S-ferritin:
S-Ferritin |
Krav til økning av S-jern etter 2 timer |
< 20 μg/L |
> 18 μg/L |
20 - 60 μg/L |
> 10 μg/L |
< 60 μg/L |
> 3 μg/L |
Lave verdier av s-jern i 2-timers-prøven sees ved redusert jernabsorpsjon, for eksempel ved atrofisk gastritt eller inflammatorisk sykdom i duodenum og jejunum. Også pasienter som har fått operert bort deler av magesekken eller øvre tynntarm, kan ha nedsatt absorpsjon av jern.
Absorpsjon av jern er normalt negativt korrelert til størrelsen på jernlagrene. Derfor vil økning i S-Jern etter jernbelastning, være negativt korrelert til s-ferritin.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Jernbelastningstest utføres for å undersøke om en pasient med jernmangel har normal eller nedsatt absorpsjon av jern, oftest fordi man ikke har fått forventet effekt av jerntabletter ved behandling av jernmangel. Årsaker til dårlig effekt kan være sykdom i øvre del av mage-tarm kanalen, blødning, dårlig ”compliance” og for lav dose av jerntabletter. Akuttfasereaksjon eller annen kronisk sykdom kan føre til at absorpsjon av jern går ned.
Parenteral behandling med jern er kun indisert dersom det er påvist nedsatt absorpsjon av jern. Det er derfor viktig å utføre en jernbelastningstest før man eventuelt går over til intravenøs tilførsel av jern.