Gonartrose

Typiske symptomer er aktivitetsrelaterte smerter, spesielt startsmerter og smerter etter belastning, stivhet og periodevis hydrops. Tiltagende smerter i kneet, pseudolåsninger, låsninger og hydrops ev. med bevegelsesinnskrenkning og gradvis utvikling av feilstilling. Symptomatologien kan være fluktuerende. Mer kontinuerlige plager med hvilesmerter kan tyde på artrittinnslag. Pasienter med gonartroseplager har sjelden nattsmerter.

Diagnosen stilles ut fra rtg. og klinikk. Rtg.-bilder med rett front med ekstenderte og med lett flekterte knær, ca. 15-30 grader, skal tas med pasienten stående. I tillegg sidebilde. Dette gir riktigste bilde av graden av slitasje. Rekvirér rtg.: “Knær stående m/sidebilde og med aksial (Merchant projeksjon) av patellae”. Ved uvanlige store feilstillinger i kneregionen, eller sekvele etter tibia- eller femurfrakturer, bør HKA-bilder tas (lange bilder som viser hele underekstremiteten).

Medikamentell

Gonartrosepasienter kan ha god effekt av NSAID, ev. kombinert med paracetamol.

Videre foreligger følgende alternativ

Konservativt opplegg: Pasienter med artrose kan med fordel henvises til fysioterapeuter som tilbyr informasjons- og treningsopplegg etter Aktiv A modellen, en nasjonal modell for ikke kirurgisk behandling av artrose. Trene bevegelighet og styrke i regi av fysioterapeut. Viktig å hindre muskelatrofi. Vektreduksjon. Hos overvektige kan god vektreduksjon fjerne indikasjonen for artroplastikk. Avlaste med stokk i motsatt hånd.

Injeksjon med steroider er ikke indisert på "tørre" artroseknær.

Artroskopi: Indikasjonen foreligger kun hvis man mistenker tilleggspatologi, f.eks. meniskskade eller fritt legeme som årsak til låsninger.

Osteotomi: I praksis for isolert medial artrose hos pasienter < 60 år.

Protese: Når annen behandling har slått feil. Det er rtg.-funnet og pasientens plager som gir proteseindikasjonen.