Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Fosfat i urin

Sist oppdatert: 24.08.2021
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Alternative analysenavn:
Analysesøk i IHR: Ingen
 
Prøvemateriale
Urin
 
Prøvetaking
Spoturin, helst morgenurin. Universalcontainer eller annen urinbeholder uten tilsetning kan benyttes.
Hvis man vil beregne den fraksjonelle ekskresjon av fosfat (se under resultat og tolkning), må også urin-kreatinin bestilles, og det må tas blodpørve til p-fosfat og p-kreatinin.
 
Hvis utskillelseshastigheten (mengde/tidsenhet) ønskes målt, må det leveres samleurin. Oppbevares kjølig under oppsamling. Husk å angi diurese og oppsamlingstid.
 
 
Prøvevolum
Ønsket: 20 ml
Minimum: 10 ml
 
Oppbevaring og holdbarhet
Kjøleskap: 6 måneder for surgjort urin
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
 
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
 
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
 

Analysemetode

Fotometrisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics

Klinisk 

Indikasjon
Utredning av hypofosfatemi, hvis årsaken ikke er åpenbar ut fra kliniske opplysninger.

Kliniske opplysninger
 
Referanseområde

Spoturin:
Urinutskillelse av fosfat varierer avhengig av alder, muskelmasse, nyrefunksjon, PTH, tid på dagen og kosthold, og er i hovedsak lik inntaket i kosten. Ved hypofosfatemi skal den fraksjonelle ekskresjon av fosfat skal normalt være 5-20 % (1).

Døgnurin:

Kvinner 8-44 mmol/døgn
Menn 11-64 mmol/døgn
Referanse (2).

Resultat og tolkning
 
Spoturin:
Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved å regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat:

FEPO4%= (u-fosfat ⋅ p-kreatinin ⋅ 0,1) / (p-fosfat ⋅ u-kreatinin)

Alle verdiene skal være i enhet mmol/L, bortsett fra p-kreatinin, som angis i µmol/L.
FEPO4% > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi, indikerer renalt tap (1).
 
Døgnurin:
Ved hypofosfatemi som ikke skyldes fosfattap via nyrene, men redistribusjon eller redusert absorpsjon fra tarm, kan vi regne med at fosfatutskillelsen er mindre enn 3,2 mmol/L. Hypofosfatemi som skyldes økt fosfattap via nyrene kan sees ved Fanconi-syndrom, i enkelte tilfeller av renal tubulær acidose, ved familiær hypofosfatemi og ved hyperparatyreoidisme.

Analytisk/biologisk variasjon
 
Bakgrunn
Se Fosfat, uorganisk. Omkring 180 mmol fosfat blir hvert døgn filtrert gjennom nyrenes glomeruli. Ca. 85-90 % av dette blir reabsobert i de proksimale tubuli, en prosess som bl.a. avhenger av PTH og fibroblastvekstfaktor 23, som begge hemmer reabsorpsjonen. Ved hypofosfatemi som ikke skyldes fosfattap via nyrene, blir enda mer fosfat reabsorbert.

Referanser 

1. Yu ASL, Subbs JR. Hypophosphatemia: Evaluation and treatment. Up to Date. Febr. 2021.

2. Olesen H (red). Kompendium i Laboratoriemedicin. København Amtrådsforeningen, 1988: 264.