Indikasjon
Utredning av hypofosfatemi, hvis årsaken ikke er åpenbar ut fra kliniske opplysninger.
Kliniske opplysninger
Referanseområde
Spoturin:
Urinutskillelse av fosfat varierer avhengig av alder, muskelmasse, nyrefunksjon, PTH, tid på dagen og kosthold, og er i hovedsak lik inntaket i kosten. Ved hypofosfatemi skal den fraksjonelle ekskresjon av fosfat skal normalt være 5-20 % (1).
Døgnurin:
Kvinner |
8-44 mmol/døgn |
Menn |
11-64 mmol/døgn |
Referanse (2).
Resultat og tolkning
Spoturin:
Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved å regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat:
FEPO4%= (u-fosfat ⋅ p-kreatinin ⋅ 0,1) / (p-fosfat ⋅ u-kreatinin)
Alle verdiene skal være i enhet mmol/L, bortsett fra p-kreatinin, som angis i µmol/L.
FEPO4% > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi, indikerer renalt tap (1).
Døgnurin:
Ved hypofosfatemi som ikke skyldes fosfattap via nyrene, men redistribusjon eller redusert absorpsjon fra tarm, kan vi regne med at fosfatutskillelsen er mindre enn 3,2 mmol/L. Hypofosfatemi som skyldes økt fosfattap via nyrene kan sees ved Fanconi-syndrom, i enkelte tilfeller av renal tubulær acidose, ved familiær hypofosfatemi og ved hyperparatyreoidisme.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Se
Fosfat, uorganisk. Omkring 180 mmol fosfat blir hvert døgn filtrert gjennom nyrenes glomeruli. Ca. 85-90 % av dette blir reabsobert i de proksimale tubuli, en prosess som bl.a. avhenger av
PTH og fibroblastvekstfaktor 23, som begge hemmer reabsorpsjonen. Ved hypofosfatemi som ikke skyldes fosfattap via nyrene, blir enda mer fosfat reabsorbert.