Kapittelet gjelder fødende med pregravid BMI > 40 kg/m², heretter beskrevet som høy BMI eller BMI > 40.

Definisjon (ikke-gravid)

BMI er opprinnelig klassifisert ut ifra risikoen for kardiovaskulær sykdom. I praksis vil pre-gravid BMI ikke være målt og det er vanlig at man i svangerskapsomsorgen benytter høyde og vekt ved første svangerskapskontroll hos jordmor eller fastlege. Dette finner man ved å se på svangerskapsjournalen.

Overvekt er et globalt helseproblem med økende prevalens.12 WHO karakteriserer overvekt som en pandemi, med høyere prevalens hos kvinner enn hos menn.

Etiologi og patogenese

Overvekt hos gravide kvinner er definert som høyrisiko, fordi det er assosiert med flere komplikasjoner på både kort og lang sikt. Svært overvektige gravide kan være utfordrende anestesiologisk, der man må ta hensyn til fysiologiske forandringer i svangerskapet i kombinasjon med fysiologiske endringer hos overvektige inkludert de hyppig forekommende livsstilssykdommene som overvekt kan medføre (diabetes mellitus, kardiovaskulær sykdom som kronisk hypertensjon, koronarsykdom og hjertesvikt, samt respiratorisk sykdom som søvnapnoe, astma og cor pulmonale).2 Overvektige gravide med astma har blant annet større risiko for akutt forverring enn normalvektige gravide pasienter med astma.2 Overvektige gravide har også økt disposisjon for preeklampsi, svangerskapsdiabetes, trombose/emboli, samt postoperativ blødning og sårinfeksjon. Det er større sjanse for instrumentell forløsning og keisersnitt.12

Risikoen og utfordringene øker proporsjonalt med økende BMI. Ved BMI > 40 vil ofte intravenøs tilgang, regional anestesi og luftveishåndtering være utfordrende.3 Overvektige gravide har 2 til 4 ganger så høy risiko for keisersnitt, økt risiko for atoni og blodtap. Optimal leiring kan være vanskelig og kirurgi er ofte utfordrende og tar lenger tid. Preoperativ planlegging kan redusere risikoen og bedre utkomme for mor og foster.