Distale radiusfrakturer

Distale radiusfrakturer hos voksne

29.05.2024Versjon 1.4Forfatter: Hege Framnes, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Anja Heimen, Camilla Berg, Svein Denis Moutte

Diagnose 

S52.5 Distal radiusfraktur.

Generelt 

  • Utgjør ca. 20 % av alle brudd i Norge.
  • Man regner med at det er ca. 15.000 håndleddsbrudd hos voksne i Norge pr.år.
  • Kvinner over 50 år er mest utsatt.

Viktige moment og fallgruver  

  • Rereponering av brudd som glir har ingen hensikt.
  • Økt risiko for utvikling av komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) ved stram gips. Pasienten som klager på stram gips skal derfor få time samme dag.

Skademekanisme 

Vanligste skademekanisme er fall på utstrakt hånd.

Inndeling 

Man bør angi om frakturen er ekstra- eller intraartikulær. Videre karakteriseres bruddene etter type feilstilling og hvor bruddet er lokalisert.

 

Colles fraktur

Dorsal vinkling av distal fragmentet

Colles fraktur omfatter både ekstraartikulære frakturer og komminutte, intraartikulære frakturer

 

Smiths fraktur

Volar vinkling av distal fragmentet

Case courtesy of Mohammadtaghi Niknejad, Radiopaedia.org, rID: 94167

 

Volar Barton

Case courtesy of Frank Gaillard, Radiopaedia.org, rID: 23867

NB! Malalignement - lengdeaksen gjennom radius treffer ikke aksen gjennom håndrot, håndroten følger med det disloserte volare fragmentet

 

Dorsal Barton

Bildet er hentet fra Radiology Key

 

Sjåfør fraktur

NB! Sjåførfrakturer er ofte kombinert med skader i håndroten. Disse finner man bare når man leter etter dem.

 

Die punch fraktur

Røntgen 

  • Front- og sideprojeksjon.
  • Hvis man er usikker på om det foreligger et brudd eller ei kan man suplere med skråprojeksjoner.
  • Hvis det foreligger en dislosert fraktur bør det tas røntgen av motsatt side til sammenligning når man tar post rep. bilder.
  • Lav terskel for CT ved intraartikulære brudd for å fange opp større trinndannelse i leddet som krever operativ behandling, men bruk sunn fornuft. Ved høy alder eller manglende compliance får kanskje ikke trinndannelse på CT noe terapeutisk konsekvens.

 

Radial tilt/helning

Vinkelen til radius’ leddflate sett fra siden. En linje tegnes langs hovedaksen i radius’ skaft. Deretter trekkes en linje som tangerer dorsale og volare kant av leddflaten. Normalt heller denne vinkelen omtrent 10–12° volart i forhold til nøytralplan.

 

Dorsal vinkling

Den radiale tilten heller mot dorsal siden. Eks. måler du 103 (77) grader er det 13 grader dorsal vinkling.

 

 

Radial inklinasjon

Er helningen av radiusleddflaten på frontbilde.

 

Det er ikke nødvendig å bruke tid på å måle eksakt radial inklinasjon. For å kunne måle forkortning av radius og tap av inklinasjon må en ha motsatt håndledd til sammenligning.

Behandling 

Konservativ behandling

  • Alle brudd som er udisloserte eller lite disloserte behandles i utgangspunktet med gips.
  • Samtidig fraktur i proc.styloideus ulna påvirker ikke valg av behandling med unntak av dem som innbefatter fovea og samtidig er > 2 mm dislosert. Sistnevnte bør opereres hvis ikke pasienten har høy alder eller lavt funksjonsnivå.

  • Ved behov for reponering nyttes bruddspalte-/hematomanestesi.
  • Det anlegges en gipslaske fra MCP-leddene til høyt på underarm. Gipsen skal tillate fri bevegelse av albu og fingre og det er viktig at tommelen ikke ligger "innslått".

  • Gipsetid: 4 uker.
  • Ved uttalt palp.ømhet over frakturen ved gipsfjerning kan man vurdere ytterligere 2 uker i gips.

 

Alle ekstraartikulære brudd hos unge pasienter med godt bein, uten dorsal knusning, som lar seg reponere til god stilling kan forsøkes behandlet konservativt.

  • Radius bør være hektet helt på volart og det bør være volar helning eller nøytral stilling i sideplan.
  • Udisloserte volare eller dorsale Barton fraktur samt proc. styl. radiifraktur (sjåførfraktur) kan gipses, disloserte må opereres.

 

Operativ behandling bør vurderes ved tegn til instabilitet:

  • > 10 grader dorsal vinkling av radius leddflate (fra 90° på lengdeaksen til radius).
  • Ulnar varians > 2 mm.
  • Intraartikulær trinndannelse > 2 mm.
  • Inkongruens i distale radioulnarledd.
  • Dorsal eller metafysær knusning.
  • Samtidig skade av distale ulna.
  • Smiths frakturer.
  • Skjæringsfrakturer som er delvis intraartikulære (sjåfør, volar og dorsal Barton).

 

NB! Alle disloserte brudd som skal opereres skal grovreponeres i bruddspalteanestesi og gipses i påvente av operasjon.

 

Ved lavere funksjonskrav kan større feilstillinger aksepteres konferer flytskjema som følger her:

Henvisning/innleggelse 

  • De fleste pasienter kan sendes hjem i påvente av operasjon. NB! Ikke glem resept på smertestillende.
  • Kontakt ortoped hvis det er aktuelt med operasjon eller nærmere kartlegging av bruddet med CT.

 

Innlegges akutt

  • Åpne brudd.
  • Vedvarende stor feilstilling etter reponering og gipsing med påvirket nevrologi eller sirkulasjon.
  • Pasienter med brudd etter høyenergitraume som er vanskelig å smertelindre.
  • Pasienter som på grunn av økt hjelpebehov ikke klarer seg hjemme.

Kontroll 

  • Kontroll med røntgen etter 10–12 dager. Unntak: helt udisloserte stabile brudd trenger ofte ikke mellomkontroll.
  • Hvis stillingen er uendret ved ktr. - > ny ktr. 4 uker etter skade med rtg. og avgipsing.
  • Tap av stilling større enn akseptabel feilstilling før reponering? NEI - > ny ktr. etter 5–7 dager i henhold til flytskjema.
  • Tap av stilling større enn akseptabel feilstilling før reponering? JA - > henvises for operasjon.
  • Ved uttalt palp.ømhet over frakturen ved gipsfjerning kan man vurdere ytterligere 2 uker i gips.

Komplikasjoner 

  • Tilheling i feilstilling.
  • Forsinket ruptur av ekstensor pollicis longus.
  • Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS).
  • Karpaltunnel syndrom.

Informasjon til pasienten 

  • Elevasjon av hånden.
  • Knytte og strekke i fingre for å redusere hevelse.
  • Ta kontakt ved gnag fra gips eller stram gips.
  • Radiograf gir pasienten med skriftlig info om gipsbehandling.
  • Alle pasienter over 50 år vil bli innkalt til beintetthetsmåling (ikke behov for henvisning , det "går automatisk").
  • Radiiograf sender med skriftlig info om beintetthetsmåling.

Referanser  

  1. Metodebok i Ortopedisk kirurgi HUS.
  2. Alle skjematiske illustrasjoner av ulike typer radiusfrakturer er hentet fra Distal radius fracture; A study og occurrence, treaatment and complications, 1994, Leiv M.Hove og gjengitt med tillatelse fra Leiv Hove.