Urinveiskonkrementanalyse

Urinveiskonkrementanalyses/nyresteinsanalyse med infrarød spektroskopi anbefales av European Association of Urology. Nyrestein kan deles inn i flere typer, avhengig av innhold. De seks vanligste steintypene ses i tabellen nedenfor.

Ofte inneholder et konkrement mer enn ett mineral, og ev. små mengder protein/matriks.

Urinveiskonkrementsammensetningen, ev. sammen med pH i urin, ulike parametre i døgnurin og andre undersøkelser gir informasjon om årsaken(e) til stein­dannelse.

Kartlegging av årsaken(e) til steindannelse for å optimalisere behandling som hindrer dannelse av nye steiner. Ved gjenværende og residiverende nyrestein kan kjennskap til konkrementsammensetningen være til hjelp ved valg av behandlings­metode.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvemateriale

Urinveiskonkrementer i en boks eller et prøveglass uten tilsetning. Konkrementene bør helst tørke før sending. Det er mulig å få pålitelig resultat selv av meget små konkrementer (< 0,1 mg). Emballasjen merkes med pasientens navn og personnummer.

Metode

Infrarød spektroskopi (IR). Analyse­instrument: Nicolet iS10 FT-IR Spectrometer (Thermo Scientific). For opptak av spektra brukes teknikken ATR (attenuated total reflection).

Tolkning

Ved IR måles asymmetriske bindinger i molekyler. Bindingene vibrerer med ulike frekvenser. De fleste molekyler har en eller flere vibrasjoner med frekvenser som ligger i den infrarøde delen av det elektromagnetiske spekteret. Når prøven gjennomlyses med infrarødt lys, absorberes lyset som har samme frekvenser som vibrasjonene i bindingene, og gir karakteristiske absorpsjonsbånd. Enhver forbindelse har sitt unike infrarøde spektrum, som et fingeravtrykk.

Innholdet i steinene bestemmes både kvalitativt (hvilke komponenter) og kvantitativt (relativ sammensetning i %). Dette gjøres ved hjelp av instrumentets software og et bibliotek over IR-spektra vi har bygd opp ved Akershus universitetssykehus. For legemiddelsteiner bestemmes innholdet ved hjelp av IR og massespektrometri (MS).

Dersom konkrementet synes å bestå av flere typer mineraler ut fra farge og/eller struktur, undersøkes de ulike delene separat.

Enkelte sykdommer som disponerer for steindannelse gir konkrementer med et karakteristisk (patognomonisk) utseende, først og fremst distal renal tubulær acidose (dRTA) og primær hyperoksaluri. I slike tilfeller vil steinens utseende bli kommentert i svarrapporten.

Feilkilder

For blandingssteiner kan komponenter med relativt innhold på < 10 % være vanskelige å påvise med sikkerhet. Dette er komponentavhengig, siden enkelte forbindelser ikke absorberer IR effektivt (lav absorptivitet). Forbindelser med lav absorptivitet kombinert med relativt lavt innhold vil gi svake absorpsjonsbånd i et spektrum.