Renin

Renin er et enzym som dannes i de jukstaglomerulære celler i nyrene. Utskillelsen stimuleres av et lavt perfusjonstrykk i nyrene som ved hypovolemi, lavt blodtrykk og lav natriumkonsentrasjon. Også katekolaminer og sympatisk nerveaktivitet kan øke reninmengden i blodet. I blodbanen spalter renin proteinet angiotensinogen. Derved dannes det inaktive peptidet angiotensin I. Dette spaltes videre ved hjelp av angiotensin converting enzyme (ACE) til det aktive angiotensin II. Angiotensin II har en kraftig vasokonstriktorisk effekt og stimulerer utskillelsen av aldosteron fra binyrebarken.

Renin kan måles både som enzymaktivitet (plasma-reninaktivitet) eller som stoffkonsentrasjon (direkte renin). De fleste laboratorier måler stoffkonsentrasjonen.

Utredning med tanke på sekundær hypertensjon (bestilles sammen med P-Aldosteron for beregning av Aldosteron-renin-ratio (ARR)).

Utredning og oppfølging av pasienter med binyrebarksykdommer.

Pasientforberedelse

Det er viktig å standardisere prøvetakingen. De viktigste forhold man må ta hensyn til er:

• Medikamentbruk: Renin bør, dersom det er mulig, måles før oppstart av hypertensjonsbehandling. En rekke legemidler påvirker reninnivået, og bør ideelt seponeres før måling av renin og aldosteron. Seponering av antihypertensiva gjøres bare dersom det anses medisinsk forsvarlig, ev. kan det vurderes å bytte til antihypertensiva som ikke påvirker renin og aldosteron, se Nasjonal Veileder i Endokrinologi) for informasjon om ulike antihypertensiva og anbefalte seponeringstider.
• Kroppsstilling: Reninkonsentrasjonen måles etter at pasienten har vært oppegående i minst 2 timer og deretter sittet i minst 5 min. Prøven kan også tas liggende, og pasienten må da ha vært liggende i minst én time før prøvetaking.
• Saltinntak: Saltmangel stimulerer reninproduksjonen, og liberalt saltinntak før testing anbefales (ref. Nasjonal Veileder i Endokrinologi).
• Hos fertile kvinner bør prøven tas tidlig i follikkelfasen.

Prøvetaking og prøvebehandling
EDTA-rør. Prøven sentrifugeres og plasma avpipetteres og fryses innen to timer. Prøven sendes frosset på tørris til laboratoriet.

NB! Prøven må ikke oppbevares i kjøleskap, fordi kjøling fører til falsk forhøyet reninkonsentrasjon pga. omdanning (kryoaktivering) av prorenin til renin.

P-Aldosteron må bestilles samtidig ved utredning av hypertensjon (samme prøvemateriale).

Barn, særlig nyfødte, har normalt høyere reninkonsentrasjon. Litt lavere verdier kan forventes hos eldre personer. Gravide har høyere verdier.

Analysemetode:

Konsentrasjonen av renin måles med kjemiluminescensimmunassay (CLIA) på Liaison XL (DiaSorin).

Reninresultatene bør tolkes sammen med aldosteron, se P-Aldosteron og Aldosteron/renin-ratio (ARR)

En rekke tilstander kan påvirke reninaktiviteten, bl.a. kroppsstilling, stress, salt- og væskeinntak samt legemiddelbruk. Bruk av betablokkere og ikke-steroide antiinflammatoriske midler vil redusere reninnivået, mens bruk av diuretika, ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere vil øke P-Renin, jf. Nasjonal Veileder i Endokrinologi.

Høye verdier

Høye verdier sammen med lav aldosteronkonsentrasjon: Binyrebarksvikt.

Høye verdier sammen med høy aldosteronkonsentrasjon: Hypovolemi, nyrearteriestenose, parenkymatøs nyresykdom, salttapende nefritter, alvorlig essensiell hypertensjon, reninproduserende svulster.

Lave verdier

Lave verdier sammen med høy aldosteronkonsentrasjon: Primær hyperaldosteronisme, se Aldosteron/Renin-ratio (ARR).

Lave verdier sammen med lav aldosteronkonsentrasjon: Hypervolemi, inntak av mineralkortikoider, høyt lakrisinntak.

Feilkilder:

Hvis prøven oppbevares ved kjøleskapstemperatur, omdannes prorenin i prøven til renin og prøvesvaret blir falskt for høyt.

Se Analytisk og biologisk variasjon.