Koronavirus ved svangerskap og fødsel (2025)

• Vi foreslår at alvorlig covid-19-syke gravide håndteres tverrfaglig og vurderes for behandling på samme måte som ikke-gravide
• Vi anbefaler tromboseprofylakse ved alvorlig covid-19
• Vi anbefaler koronavaksine til gravide i 2. og 3. trimester
• Vi anbefaler koronavaksine også i 1 trimester til gravide som tilhører risikogrupper

Koronaviruset, SARS-CoV-2, forårsaker luftveisinfeksjonen covid-19. SARS-CoV-2 er et koronavirus i familien coronaviridae og sykdomsmanifestasjoner varierer fra vanlig forkjølelse til alvorlige influensalignende sykdommer med respirasjonssvikt som SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) 1. SARS-CoV-2 infiserer celler som uttrykker ACE2-reseptorer som er distribuert i flere ulike vev (øvre- og nedre luftveier, hjerte, GI-traktus og galleveier, uroepitel og endotel); dette forklarer bredden av symptomer og organmanifestasjoner. Forekomst av alvorlig sykdom har langt på vei vært avhengig av virusvariant. SARS-CoV-2 forårsaket pandemien i perioden mellom 2020 og 2022. Viruset har fortsatt stor utbredelse globalt.

I det første halvannet året av pandemien hadde 1,1% av fødende i Norge hatt minst en positiv SARS-CoV-2 PCR test 2. De fleste gravide som ble smittet med korona hadde mild eller asymptomatisk sykdom og fødte friske barn til termin 34. Blant gravide med korona som ble innlagt på sykehus var det ca. en av fem som ble innlagt på grunn av korona, med stor variasjon i europeiske land med ulike smitteverntiltak 56. Omlag en av fire gravide som ble innlagt på grunn av korona hadde moderat til alvorlig sykdom i villtype-perioden. Risiko for alvorlig maternell sykdom økte med alfa- og deltavarianten av viruset, men omikronvarianten kan også gi alvorlig sykdom hos uvaksinerte gravide 45.  Moderat til alvorlig covid-19 hos gravide var assosiert med økt risiko for preterm fødsel og innleggelse i nyfødtavdeling 78.

For oppdatert informasjon om smittesituasjonen i Norge se her (Statusrapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner - FHI).

Smittemåte

Viruset smitter først og fremst ved nærdråpesmitte ved hosting eller nysing fra smittet/syk person, og smittevernråd i helsetjenesten er som ved dråpe- og kontaktsmitte.

Risikofaktorer

Dårlig regulerte grunnsykdommer og/eller komorbiditet (hjerte-karsykdom, diabetes, BMI >30, hypertensjon, kronisk lunge- og nyresykdom og svekket immunitet) øker risiko for alvorlig sykdom 9.

Klinikk

Inkubasjonstid er vanligvis 4-5 dager og 98% av de symptomatiske blir syke innen 10 dager. COVID-19-symptomer inkluderer feber, hoste, dyspne, tretthet, myalgi, hodepine, sår hals, nesetetthet samt tap av lukt eller smaksans.

Laboratoriediagnostikk

FHI’s anbefalinger om indikasjon for testing bør følges, der gravide er blant grupper som bør prioriteres for testing. Prøvetaking er indisert ved ett eller flere symptomer på COVID-19. 

Prøvetaker skal være iført personlig beskyttelsesutstyr og skal følge lokale rutiner.

Det tas prøve fra både ganen/tonsillene OG fra nasofarynks (dyp neseprøve) 10. Prøven sendes på virustransportmedium til lokalt laboratorium for PCR-undersøkelse 11. Antigen påvisning ved hurtigtester er mindre sensitive (81%) og brukes hovedsakelig utenfor sykehus og til testing i hjemmet.

Ved covid-19 og mistanke om sekundær bakteriell infeksjon bør det tas bakteriologiske dyrkningsprøver fra nasofarynks og nedre luftveier.

Påvisning av IgM og IgG antistoffer ved serologi har ingen sentral plass i diagnostikken av infeksjon i akuttfasen 11.

Gravide med covid-19 bør i utgangspunktet håndteres på samme måte som ikke-gravide pasienter. Det anbefales generelt å ha lav terskel for klinisk undersøkelse av gravide med covid-19 som henvender seg for helsehjelp og råd. Ved moderat til alvorlig sykdom bør den gravide legges inn på medisinsk avdeling, men kan ha behov for et multidisiplinært team forslagsvis bestående av jordmor, obstetriker, infeksjonslege, spesialist innen intensivmedisin/anestesi og nyfødtlege.

For generell diagnostikk og håndtering vises til metodebok i infeksjonsmedisin  (avventer revidert nasjonal metodebok).

Under nevnes kun spesifikke forhold ved den obstetriske pasient.

• Føtal overvåkning under innleggelse: Fosterlyd foreslås sjekket daglig med doppler fra uke 24-28. Fra uke 28 vurder CTG (eller lytting ved doppler) x 1 daglig, oftere ved klinisk indikasjon (13). CTG-tolkning kan være utfordrende hos covid-19-syke gravide når faktorer som prematuritet, feber og sederende medikamenter i kombinasjon eller for seg selv påvirker fosterets hjertefrekvens. Forløsning på føtal indikasjon bør være grundig vurdert
  • Ultralyd med biometri, fostervannsmåling og doppler i arteria umbilicalis (minimum) som ledd i primærundersøkelsen når pasienten er stabilisert. Gjentas avh. av klinikk og ultralydfunn
• Vurder lungemodning og magnesiumsulfat (≤31+6 gestasjonsuke) ved risiko for forløsning < 34 gestasjonsuke, men ved alvorlig respirasjonssvikt bør infeksjon-/ intensiv-/anestesilege konsulteres. Ved alvorlig syk gravid bør ikke forløsning utsettes for å oppnå lungemodning hos fosteret. Stabilisering av den gravide har første prioritet

• Forløsning, evt. induksjon vurderes fortløpende ved syk gravid av et multidisiplinært team

Gravide med lette til moderate symptomer på covid-19 innlagt på obstetrisk indikasjon, følges opp etter gjeldende retningslinjer (som pasienter uten covid-19).

Vaginal forløsning foretrekkes, og sectio utføres på vanlig obstetrisk indikasjon, dog vil dette avhenge av den gravides almenntilstand og grad av luftveissymptomer.

Selv om de fleste gravide har asymptomatisk eller mild sykdom, har koronainfeksjon vært årsak til alvorlig sykdom og død hos uvaksinerte. Behov for respirasjonsstøtte i forbindelse med primær viral interstitiell pneumoni eller sekundær bakteriell pneumoni var hyppigste årsak til behandling i intensivavdeling 1213. Covid-19 ble den viktigste enkeltårsaken til maternelle dødsfall i Storbritannia i trienniet 2019-2021 714. Gravide med behov for intensivbehandling var i all hovedsak uvaksinerte 15.  Infeksjon med deltavarianten av viruset var assosiert med økt risiko for intrauterin fosterdød uavhengig av alvorlighetsgrad 9. Moderat til alvorlig infeksjon med alle virusvarianter var assosiert med preterm fødsel og innleggelse i nyfødtavdeling 16. Barn født av vaksinerte mødre har ikke økt risiko for alvorlige utfall 3. En stor ny nordisk studie viser ingen økt risiko for misdannelser blant barn av mødre som hadde covid-19 infeksjon, eller ble vaksinert mot covid-19, i første trimester 1718.

For behandling og håndtering av gravide med moderat til alvorlig covid –19 vises det til infeksjonsmedisinsk metodebok som også har spesifikke råd rettet mot den obstetriske pasient 19. Gravide skal vurderes for samme terapi som ikke-gravide, med noen unntak, se ref.

For medikamentell behandling av covid-19 vises til Norsk Forening for Infeksjonsmedisin som har eget avsnitt om behandling av gravide 20.  

Steroider: Til gravide med covid-19 der fosteret har behov for lungemodningsterapi bør dexametason 12 mg i.m 1x1 i to dager velges (dvs. 24 t mellom). Videre bør steroider som i mindre grad krysser placenta som prednisolon eller hydrokortison velges (prednisolon 40 mg 1x1 eller hydrokortison 50 mg 1x3 iv) i 7-10 dager. Til gravide uten behov for lungemodning, gis prednisolon eller hydrokortison som over.

Gravide som legges inn med covid-19 anbefales antikoagulasjon med lavmolekylært heparin i profylaksedose under innleggelsen og i ca. to uker etter utskrivelse 21.

Gravide kvinner har en høyere risiko enn ikke-gravide kvinner på samme alder for å utvikle et alvorlig forløp av covid-19, selv om risikoen er lav 22. Det anbefales at alle gravide er vaksinert mot covid-19 for å være godt beskyttet mot alvorlig sykdomsforløp. Koronavaksine anbefales til kvinner i 2 eller 3 trimester dersom det har gått mer enn 6 mnd. siden forrige dose eller påvist koronasykdom. Dersom den gravide også tilhører en annen risikogruppe som anbefales vaksine, er det anbefalt å vaksinere 1 trimester ( 24).

Kvinner som vaksineres i 2-3 trimester, danner antistoff mot koronaviruset som så overføres til det nyfødte barne 19. Derfor kan vaksinasjon av gravide bidra til å beskytte barnet de første månedene etter fødsel. Det er vist at barn av koronavaksinerte mødre har lavere risiko for å bli innlagt på sykehus for covid-19 enn barn av ikke-vaksinerte mødre 3.  Vaksinasjon i svangerskapet er trygt og påvirker ikke barnets utvikling i første leveår. Vaksinen kan settes samtidig som influensavaksinen.