Amøbiasis

Intestinal amøbiasis brukes primært om infeksjon med Entamoeba histolytica etter smitte via fekalt forurenset vann eller mat. Seksuell smitte forekommer. Primærinfeksjon i kolon, hvor det primært kan gi amøbedystenteri. Fra tarmen kan amøber spres til andre organer, hyppigst til leveren med pseudoabscess (nekrotisk hulrom uten kapsel). Fra leveren kan pseudoabscessen penetrere til høyre pleurahule og lunge, perikard eller peritoneum.

Klinikk

Varierende symptomer fra asymptomatisk til akutt kolitt, dysenterei (blodig diaré) til fulminant kolitt med feber og mulighet for perforasjon (hos 1%) eller toksisk megakolon (hos 0,5%). Symptomene kommer oftest mer gradvis, og pasienten er ofte mindre medtatt enn ved basillær dystenteri. Mange er afebrile eller subfebrile.

Diagnostikk

• Mikroskopi etter cyster gjøres nå kun ved positiv PCR-analyse med mindre det er uttrykkelig bedt om det på bakgrunn av differensialdiagnostikk opp mot helminter eller andre patogene cyster som ikke dekkes av Feces multiplex PCR.
• ELISA antigentest som kan skille mellom E. histolytica og E. dispar (avføringsprøve uten tilsetning).
• Påvisning av cyster i konsentrert avføring (fiksert ved lang transporttid til laboratoriet). Cyster av Entamoeba dispar og andre apatogene/fakultativt patogene arter har samme utseende som cyster av E. histolytica.
• PCR er mer sensitiv enn mikroskopi og antigentest. Inngår i Feces multiplex PCR ved MIKA Ullevål (2-3 prøveskjeer feces i steril beholder uten tilsetning)
• Påvisning av bevegelige trofozoitter i varm avføring ved direkte mikroskopi (kan utføres ved Infeksjonslab på KIS etter avtale). Trofozoitter med fagocytterte røde blodceller er typisk.
• Entamoeba histolytica antistoff ved mer uttalt kolitt og invasiv sykdom (se nedenfor).

Behandling

Tabl. metronidazol (Flagyl, Metronidazol) 750-800 mg x 3 i 7-10 dager. Alvorlig syke behandles med metronidazol i.v.. Kirurgi ved toksisk megakolon eller perforasjon.

Etterbehandling mot cyster i tarmen med paromomycin (Humatin® eller Gabbroral® 250 mg; uregistrert), 500 mg x 3 med mat i 7-10 dager for å utrydde cystene og forebygge residiv. Alternativ: Tabl. diloxanid furoat (Furamide®; uregistrert, vanskelig å skaffe) 500 mg x 3 med mat i 10 dager.

Klinikk

Inkubasjonstid ofte flere uker/mndr. Feber og smerter i leverregionen. 80 % av pseudoabscessene er enkeltstående og lokalisert perifert i høyre leverlapp. Ca. 20 % har anamnestisk gjennomgått amøbedysenteri. Kun ca. 10 % av pasientene har tarmsymptomer når diagnosen pseudoabscess stilles. Ruptur inn i pleura, perikard eller peritoneum kan være livstruende.

Differensialdiagnose

Bakteriell abscess, ofte med fokus i galleveiene eller høyre kolonfleksur. OBS multiresistente Klebsiella pneumoniae-stammer ved leverabscess ervervet i SØ-Asia.

Diagnostikk

• Høye inflammasjonsparametere (leukocytose, høy CRP)
• Ultralyd eller CT påviser pseudoabscess (ingen definert kapsel). Rtg thoraks kan vise høyresidig basal pleurareaksjon.
• Påvisning av serum-antistoffer mot E. histolytica (sensitivitet nær 100 %), MIKA, Ullevål. Forblir positiv i lengre tid (år) etter behandling.
• Amøber påvises sjeldent ved mikroskopi i avføringen (< 50 %) ved pseudoabscess i lever.
• Diagnostisk UL-veiledet punksjon av pseudoabscessen aktuelt for å utelukke bakteriell infeksjon, men også for å stille diagnosen i uklare tilfeller. Abscessinnholdet er ansjossaus-farget. Man finner sjeldent amøber ved mikroskopi. Antigen-test (ELISA) og PCR er oftest positive; utføres ved MIKA.

Behandling

Metronidazol 1,5 – 2 g x 1 i.v. med overgang til p.o. delt i tre doser/dag ved bedring. Behandlingslengde 10 dager.

Terapeutisk drenasje er aktuelt ved:

• pseudoabscess som ikke responderer på medikamentell behandling innen 4 dager,
• pseudoabscess med diameter >10 cm,
• subkapsulær pseudoabscess i venstre leverlapp (fare for perforasjon)
• bakteriell superinfeksjon.

Fare for fisteldannelse ved langvarig drenasje. Ved ruptur er kirurgi indisert.

Etterbehandling med paromomycin eller diloxanid furoat, også i tilfeller hvor cyster ikke påvises i avføringsprøver – for dosering se intestinal amøbiasis.

Kontaktsmitteregime så lenge pasienten har diaré. Enerom hvis pasienten ikke har kontroll over egen avføring

Se Avføringsprøver

Pasienter som jobber med næringsmidler eller har pasientkontakt, skal ikke jobbe mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Tilsvarende gjelder for barn som går i barnehage. Øvrige pasientgrupper kan jobbe ved symptomfrihet.

Kontrollprøver ca 4 uker etter endt behandling.