Ved kontroll av tidligere prøve skal pasienten ligge 20 minutter før og under prøvetaking. Dersom hvile ikke er mulig, må det noteres på medfølgende rekvisisjon.

Prøven tas på EDTA-rør uten gel. Nødvendig prøvevolum: 1 ml plasma.
Røret fylles helt.
NB! EDTA-røret må sentrifugeres innen 30 minutter!
Plasma overføres til Plastrør uten tilsetning og fryses umiddelbart.
Merk røret " metanefriner".
Plasma sendes frosset til Hormonlaboratoriet.

Referanseområder

Referansegrenser for begge kjønn:
0-3 mnd:	< 0,45 nmol/l
4-12 mnd:	< 0,30 nmol/l
13 mnd - 2 år:	< 0,13 nmol/l
≥3 år:	< 0,11 nmol/l

Falsk forhøyet svar kan sees ved bruk av Levodopa (Antiparkinsonmidler). Lett forhøyede konsentrasjoner kan skyldes at pasienten var sittende/reiste seg rett før prøvetaking, redusert nyrefunksjon, sympatomimetika (efedrin, amfetamin, kokain, kaffe, nikotin) og enkelte legemidler (SNRI, SSRI, TCA, alfablokkere, dihydropyridin og MAO-hemmere).

Kontrollprøve fastende og før medikamentinntak og etter 20 min liggende hvile, anbefales.

Bakgrunn og tolkning

Hvis pasienten sitter eller reiser seg rett før prøvetaking kan dette gi lett falsk forhøyede svar. Det anbefales derfor at pasienten ligger 20-30 minutter før prøvetaking som helst bør tas liggende (Därr (2014)). Konfirmerende testing med to sett prøver er derfor ofte nødvendig.

Bestemmelse av metanefriner (metanefrin, normetanefrin og metoksytyramin) er nyttig ved sterk klinisk mistanke om feokromocytom og paragangliom. Hormonlaboratoriet bestemmer både fritt metoksytyramin, fritt metanefrin og fritt normetanefrin. Ved bruk av alle disse metabolittene samtidig er sensitivitet 98,6% og spesifisitet 95,1% for feokromocytom og paraganliom. For hode og hals paragangliomer er sensitivitet 50% og spesifisitet 95,1% (Rao (2017)). Referansegrenser og metodens spesifisitet og sensitivitet er basert på prøver tatt liggende.

Analytisk variasjon

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon

Prøvetakingsposisjon, nyresvikt

Metodens måleområde

0,05-100 nmol/l

Analysemetode

Forbehandling

Tilsetting av deuteriummerket internstandard. Svak kationbytter (WAX).

Prinsipp

Væskekromatografi-tandem massespektrometri (LC-MS/MS).

Metode

Metoksytyramin separeres fra metanefrin, normetanefrin, og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.

Referansepreparat

Metoksytyramin (sporbar til sertifisert referansemateriale)

Leverandør/instrument

Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk oktober 2019.

Molar masse

167,21 g/mol

Utføres

Vanligvis 2-3 ganger i uken. Hasteprøver må avteles med laboratoriet.

Interferens

Bruk av levodopa gir forhøyede metoksytyramin konsentrasjon (Eisenhofer et al 2013), men også pasienter med dårlig nyrefunksjon kan få uventede resultater pga. dårlig utskillelse fra nyrene av metabolitten 3-O-metyldopa. Dette er en endogen metabolitt som er normalt forekommende i mye høyere konsentrasjon enn metoksytyramin.

Sterkt hemolyserte, ikteriske eller lipemiske prøver skal ikke analyseres.

Vedlegg og lenker

Binyrer

Nasjonal veileder i endokrinologi

Referanser

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur, Eisenhofer et al 2016, Rao et al 2017, Peitzsch et al 2019.

Därr, R. et al (2014) Biochemical diagnosis of phaeochromocytoma using plasma-free normetanephrine, metanephrine and methoxytyramine: importance of supine sampling under fasting conditions, Clinical Endocrinology 80, 478–486 DOI: 10.1111/cen.12327

Eisenhofer et al (2013), Levodopa therapy in Parkinson’s disease: influence on liquid chromatographic tandem mass spectrometricbased measurements of plasma and urinary normetanephrine, metanephrine and methoxytyramine, Ann Clin Biochem 51, 38-46 DOI: 10.1258/acb.2012.012066

Eisenhofer et al (2016), Impact of LC-MS/MS on the laboratory diagnosis of catecholamineproducing tumors, Trends in Analytical Chemistry 84, 106–116 DOI: 10.1016/j.trac.2016.01.027

Lenders et al. (2002), Biochemical Diagnosis of Pheochromocytoma. Which test is best?, JAMA, 287, 1427-1431 DOI: 10.1001/jama.287.11.1427

Peitzsch et al (2019), Age-specific pediatric reference intervals for plasma free normetanephrine, metanephrine, 3-methoxytyramine and 3-O-methyldopa: Particular importance for early infancy, Clinica Chimica Acta 494, 100–105 DOI: 10.1016/j.cca.2019.03.1620

Rao et al (2017), Plasma methoxytyramine: clinical utility with metanephrines for diagnosis of pheochromocytoma and paraganglioma, European Journal of Endocrinology, 177, 103–113 DOI: 10.1530/EJE-17-0077