Psykose

Psykose er psykisk lidelse hvor pasientens oppfattelse av virkeligheten er forstyrret (realitetsbrist). Dette viser seg ved at den syke opplever seg selv og fortolker verden på en måte som er forskjellig fra det normale.

Psykose er en multifaktoriell tilstand. Utvikling av kronisk psykoselidelse (som shizofreni) har en betydelig genetisk komponent, men miljø og sosiale faktorer spiler ogå en rolle. Videre kan psykososiale belastninger sammen med biologisk sårbarhet føre til psykotiske epsioder. Rusinntak og organisk lidelse kan også medvirke til psykoseutvikling. Se for øvrig under Differensialdiagnoser.

• Vrangforestillinger: Urealistiske forestillinger som en person holder fast på, til tross for motbevis og som ikke er typisk for pasientens kulturelle eller religiøse bakgrunn. Vanligvis paranoide, somatiske, religiøse eller grandiose. Bisarre vrangforestillinger er umulige forestillinger som strider mot vanlig akseptert kunnskap, ses primært ved schizofreni.
• Hallusinasjoner: Ikke reelle sanseopplevelser. Hørsel (vanligst), syn, lukt, somatiske og taktile.
• Tankemessig desorganisering: Avbrudd av målrettede tankerekker (kan observeres i samtale og atferd). Eks. alogi/lite innhold i tale, tankeblokk, løse assosiasjoner, klangassosiasjoner, ideflukt, ordsalat, perseverende tale, svar på siden av spørsmål.
• Uro/agitasjon kan forekomme, men er ikke spesifikt for psykose.

Psykose gjør seg gjeldende i ulike tilstander, men der symptomer, forløp og varighet kan variere:

• Akutte forbigående psykoser: karakterisert ved akutt utvikling (under 2 uker) av psykose og der tilstanden normaliseres innen 2–3 måneder.
• Affektive psykoser: psykotiske symptomer kan forekomme ved alvorlig depresjon og ved mani.
• Paranoid psykose/vrangforestillingslidelse: Karakterisert ved en eller flere vrangforestillinger. Pasienten fungerer ofte adekvat på andre områder i livet.
• Schizoaffektiv lidelse: Episodisk lidelse hvor man samtidig, eller med bare få dagers mellomrom, viser klare symptomer på både stemningslidelse og schizofreni.
• Schizofreni: Et mangfoldig syndrom hvor tilstanden kjennetegnes ved fundamentale og karakteristiske endringer i tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt selv om en viss kognitiv svikt kan utvikles over tid. Dette kan prege alle deler av pasientens fungering. Ved schizofreni skiller man mellom:
  • positive symptomer: vrangforestillinger, hallusinasjoner, tankeforstyrrelse
  • negative symptomer: affektmatthet, sparsom emosjonell kontakt med andre, tilbaketrekning, energiløshet, apati/tap av motivasjon, problemer med abstrakt tenkning. Dette fører ofte til nedsatt sosial og arbeidsmessig fungering.

• Omgivelsene bør være så rolige og strukturerte som mulig.
• Evne til kommunikasjon er ofte nedsatt, formuler deg derfor enkelt, direkte og klart.
• Kartlegg alvorlighetsgrad og hvordan psykosen påvirker pasienten i dagliglivet. Ved kronisk psykoselidelse kartlegg årsak til forverring.
• For retningsgivende spørsmål, vil et godt hjelpemiddel være Positiv og negativ syndromskala (PANSS).
• Vurder stemningsleiet. Ved mistanke om samtidig depresjon ved kjent psykoselidelse, kan Calgary depression scale for schizophrenia (CDSS) benyttes. Ved mistanke om samtidig mani, kan YMRS (young mania ratings scale) benyttes.
• Kartlegg volds- og selvmordsrisiko.
• Somatisk undersøkelse inkludert høyde, vekt, nevrologisk undersøkelse, orienterende blodprøver.
• Andre aktuelle undersøkelser kan være virusserologi, EEG, og EKG.
• Det kan være indikasjon for CT eller MR caput, spesielt hos nysyke eller pasienter uten historikk på psykisk sykdom.
• Urinscreening for rusmidler kan være aktuelt i utredningsøyemed.
• innhent informasjon fra pårørende, miljøpersonalet og andre som kjenner pasienten.

Andre psykiske lidelser

• Angst- eller tvangslidelser,
• Traumelidelser
• Personlighetsforstyrrelser som feks shizotyp lidelse (Sjeldent. Eksentrisk atferd og uvanlig tanke-/følelsesliv.)
• Dissosiative episoder.

Somatiske tilstander

• Delirium, nevrologiske lidelser (eks. hjerneslag, hodetraume, hjernetumor, epilepsi), nevrodegenerative lidelser (eks. demenslidelser), autoimmun sykdom, endokrinologiske lidelser, infeksjon, nyre- og leversykdommer, B12-mangel m.m. Det finnes utover disse som er ramset opp, flere somatiske tilstander som kan gi psykose.

Rus/abstinenstilstander

• Cannabis, sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy) og hallusinogener med psykoseimiterende effekt.

Simulering/aggravering

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved psykose og Om miljøterapi.

Medikamentell behandling

• Som hovedregel er man tilbakeholden med oppstart av antipsykotisk medikasjon første døgn ved innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling. Ved mistanke om inntak av sentralstimulerende preparat, tilstreb observasjon en til to dager før antipsykotika gis. Gi istedet benzodiazepiner ved behov for symptomlindring.

• Behandling med legemiddel skal som hovedregel gjennomføres dersom pasienten samtykker til dette. Vedtak om tvungen legemiddelbehandling (§ 4.4a i psykisk helsevernlov) kan bli aktuelt hos pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern (§ 3.3 i psykisk helsevernlov). Se Juridiske forhold.

• Antipsykotika er sentralt ved de fleste psykotiske tilstander og har god effekt på vrangforestillinger og hallusinasjoner. De virker også på uro, men kan gi ulike bivirkninger. Valg av preparat gjøres utfra individuelle hensyn der faktorer som alder, komorbiditet, somatiske forhold, interakjsoner og tidligere erfaringer ligger til grunn. Se Antipsykotiske legemidler og Generelt om psykofarmaka .

• Eksempel på antipsykotika og oppstartdose (i tilfeldig rekkefølge):
  • Olanzapin (Zyprexa®) tbl. 10-20 mg x 1
  • Aripiprazol (Abilify®) tbl. 10–15 mg x 1
  • Risperidon (Risperdal®) tbl. 1–2 mg x 1