Psykose er psykisk lidelse hvor pasientens oppfattelse av virkeligheten er forstyrret. Dette viser seg ved at den syke opplever seg selv og fortolker verden på en måte som er forskjellig fra det normale.
Man antar at psykososiale belastninger (f.eks. tapsopplevelser, livskriser, traumer) sammen med en biologisk sårbarhet hos individet, kan føre til at psykotisk episode utløses. Kroniske psykoselidelser antas og skyldes både arv og miljø. Rus og organisk lidelse kan også medvirke til psykoseutvikling. Se for øvrig under Differensialdiagnoser.
Psykoselidelser
Andre psykiske lidelser
Somatiske tilstander
Rus/abstinenstilstander
Simulering/aggravering
Miljøterapeutiske tiltak
Se Miljøterapi ved psykose og Om miljøterapi.
Medikamentell behandling
Som hovedregel er man tilbakeholden med oppstart av antipsykotisk medikasjon første døgn ved innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling. Ved mistanke om inntak av sentralstimulerende preparat, tilstreb observasjon en til to dager før antipsykotika gis. Gi istedet benzodiazepiner ved behov for symptomlindring.
Antipsykotika er sentralt ved de fleste psykotiske tilstander og har god effekt på vrangforestillinger og hallusinasjoner. De virker også på uro, men kan gi ulike bivirkninger. Valg av preparat gjøres utfra individuelle hensyn der faktorer som alder, komorbiditet, somatiske forhold, interakjsoner og tidligere erfaringer ligger til grunn. Se Antipsykotiske legemidler og Generelt om psykofarmaka .