Standard for kurbibliotek og fagstamdata i CMS

17.03.2022Versjon 0.2

Kort introduksjon 

Dette dokument beskriver standarder for det regionale kurbiblioteket for medikamentell kreftbehandling i Helse Sør-øst. En mer detaljert versjon av standardene er tilgjengelig på forespørsel fra forvaltningsgruppen til medikamentell kreftbehandling.

 

Standardene forvaltes kontinuerlig av MKB-prosjektet. Endringer legges frem for MKB-fagnettverket for godkjenning.

Standarder for diagnosegrupper og kurdefinisjoner i kurbiblioteket 

Kurbiblioteket er oppbygget av kurdefinisjoner. Kurdefinisjonene er gruppert og sortert etter hvilken diagnosegruppe de har tilhørighet til. Det er definert 11 diagnosegrupper:

 

  • Barnekreft
  • Blodsykdomme
  • Brystkreft
  • Gynekologisk kreft
  • Hode og halskreft
  • Lungekreft
  • Lymfom
  • Mage-tarmkreft
  • Melanom og sarkom
  • Urologisk kreft
  • Utprøvende behandling

 

Diagnosegruppene er basert på ICD-10 krefthovedgrupper med tanke på at de skal være generiske og uavhengige av hvordan organiseringen er på de enkelte kreftavdelingene.

 

Utprøvende behandling er lagt til med tanke på at pågående studieprotokoller skal ligge her. Når studien avsluttes, flyttes kurdefinisjonen til den diagnosegruppen den hører hjemme (og gis nytt navn for å ivareta standarder i navngivning angitt nedenfor). Compassionate use og early access inkluderes som en del av diagnosegruppen utprøvende behandling.

 

Alle kurer unntatt studiekurer knyttes til en eller flere diagnoser. I tillegg knyttes de til diagnose «ikke angitt». Studiekurer knyttes kun til diagnose.

 

I rubrikken «Code» skal det stå navnet på diagnosegruppen, med små bokstaver etterfulgt av et tresifret tall. Maks 15 tegn.

 

Unntak:

  • Diagnosegruppen «Melanom og sarkom» navnsettes som «melanom» eller « sarkom»
  • Barnekurer og hematologiske kurer; av hensyn til at maks tegn er 15, velges ped i stedet for barn, og det legges til en tilleggskode for å sortere behandlingsområde innen barneonkologi

 

I rubrikken «Navn» skal det angis kurnavn der første bokstav skal være stor og stoffene innbyrdes i alfabetisk rekkefølge. Det skal brukes generiske navn og evt angivelser av administrasjonsform, dose eller kurintervall slik at kurer kan skilles fra hverandre. Maks 50 tegn.

 

Ved bruk av innarbeidete akronymer, skal dette stå før de generiske navnene.

 

Ved kurer som inneholder for mange generiske navn til å få plass på linja, og akronymer er godt innarbeidet, kan akronymet stå alene.

 

I noen spesielle tilfeller kan det være aktuelt å bruke merkevarenavnet i tillegg til det generiske.

 

I kurer som brukes til blæreinstillasjon, står blæreinstillasjon før generisk navn.

 

I tilfeller der kurene skilles mellom med og uten f.eks strålebehandling, skal ikke forkortelser som m/ og u/ benyttes.

Navnsetting av kondisjoneringskurer for allogen stamcelletransplantasjon 

Det er et krav fra transplantasjonsteamet at vi i utgangspunktet bruker deres navn i våre kurdefinisjoner. Dette skyldes at navnene er en del av deres kvalitetssikringssystem, og at de skal finnes både i pasientens journal, kurdefinisjon, på tx-meldingen og i den endelige donorklareringen. Alt skal dobbeltsjekkes før kondisjoneringen starter. Dette er også del av en internasjonal sertifisering (JACIE) av transplantasjonsvirksomheten ved OUS. Hensikten er bl.a. at det ikke skal kunne skje forvekslinger.