Kalsium, U

Kalsiumabsorpsjonen i tarmen, utskillelsen i urin og utvekslingen av kalsiumioner mellom beinsubstans og ekstracellulærvæske inngår i et komplisert reguleringssystem hvor de viktigste faktorene er PTH (paratyreoideahormon), kalsitonin (fra tyreoidea) og kalsitriol (1,25-(OH)2D som er den aktive formen av vitamin D). Se for øvrig Kalsium, P.

I differensialdiagnostisk utredning ved spørsmål om hyperparatyreoidisme kan Kalsiumekskresjonsratio, CaE, og Fraksjonell ekskresjon av kalsium (også kalt Kalsium - Kreatinin clearance ratio, CCCR, være nyttige parametere, se Nasjonal veileder i endokrinologi.

CaE = (u-kalsium x s-kreatinin) / u-kreatinin.

(U-kalsium og u-kreatinin er målt i mmol/L, mens s-kreatinin er målt i µmol/L).

CCCR = (døgnurin-kalsium x s-kreatinin)/(s-kalsium x døgnurin-kreatinin x 1000).

Utredning av hyper- og hypokalsemi. Skille mellom familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi og primær hyperparatyreoidisme. Utredning og oppfølging av urolithiasis.

Pasientforberedelse og prøvetaking:

Spoturin: Ingen.

Døgnurinsamling: Kast første dags morgenurin. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Notér samletid og volum på rekvisisjonen.

Prøvemateriale og holdbarhet
5 mL urin (morgen-, spot- eller døgnurin).

Både døgnurin og spoturin skal samles på beholder uten tilsetning.

Urinen er holdbar 2 dager i romtemperatur og 4 dager i kjøleskap.

Kommentar

Spoturinresultater bør alltid sammenholdes med samtidig tatt serumprøve (< 4 timers forskjell).

CaE < 14 µmol/L gir en spesifisitet på 95 % og sensitivitet på 62 % for diagnosen FHH (familiær hypokalsurisk hyperkalsemi).

CCCR < 0,01 taler for FHH. 0,01–0,02 representerer en gråsone mellom FHH og PHPT.

(Ref.: Nasjonal veileder i endokrinologi).

Metode
Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Urinutskillelsen av kalsium er svært kostavhengig. Viktigere enn referanseområdet er forholdet mellom konsentrasjonen av elektrolytten i plasma og urin. For eksempel vil en ved lavt nivå av elektrolytten i plasma normalt forvente at den i stor grad reabsorberes i nyrene og at urinen som utskilles er fattig på den aktuelle elektrolytten.

Høye verdier

Hyperkalsuri forekommer ved de fleste former for hyperkalsemi, uavhengig om denne skyldes økt paratyroideahormonaktivitet eller ei. Ved hyperparatyreoidisme sees normal til lett nedsatt reabsorpsjon mens det ved hyperkalsemi av annen årsak sees klart nedsatt reabsorpsjon. Derfor er urinutskillelsen av kalsium, om enn forhøyet, vesentlig lavere ved hyperparatyreoidisme enn ved hyperkalsemi av annen årsak (unntatt familiær hypokalsurisk hyperkalsemi, se nedenfor). Såkalt idiopatisk hyperkalsuri er karakterisert av normal s-kalsium, men økt døgnurin-kalsium og økt tendens til nyresteindannelse.

Lave verdier

Hypokalsuri sees ved hypokalsemi og ved familiær hypokalsurisk hyperkalsemi. Nesten alle pasienter (98 %) med familiær hypokalsurisk hyperkalsemi har fraksjonell ekskresjon av kalsium under 0,02, så verdier over 0,02 utelukker denne tilstanden med stor sannsynlighet. Minst 60 % av pasientene med primær hyperparatyreoidisme har verdier over 0,02 (2). Det anbefales å undersøke genet for kalsiumreseptoren (CASR) for å skille mellom de to diagnosene hvis den fraksjonelle ekskresjon av kalsium er under 0,02 (3).

Nyresteinssykdom: For tolkning av U-Kalsium-resultater ved utredning/oppfølging/behandling av pasienter med nyrestein, vises til spesiallitteratur (f.eks. 4,5).

Feilkilder

Feil ved innsamling av døgnurin.

Se Analytisk og biologisk variasjon.