Pilonidalsykdom

Sist oppdatert: 28.01.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Pilonidalsykdom, også kalt pilonidalsinus, pilonidalcyste, sakralcyste og mye annet, er en tilstand med ufullstendig avklart etiologi, men der subkutan penetrasjon av hår gjennom dype hudfollikler i rima inter nates står sentralt i patogenesen. Menn er hyppigst affisert, men 25-30 % av pasientene er kvinner. Lidelsen opptrer i ung voksen alder og brenner normalt ut i løpet av 30-årene. Kraftig lokal hårvekst synes å være disponerende, men er ingen forutsetning. Tilstanden debuterer som akutt pilonidal abscess hos halvparten av pasientene.

 

Ved kirurgisk behandling med eksisjon er tilhelingstiden kortere ved primær lukning enn ved åpen behandling, og kortere ved paramedian enn ved median lukning. Postoperative infeksjoner sees like hyppig ved sekundær som ved primær tilheling, men forekommer sjeldnere ved paramedian enn ved median lukning, ca. 5 % vs. 15 %. Residivfrekvensen er lavere ved sekundær enn ved primær tilheling, ca. 2 % vs. 6 %, og lavere ved paramedian enn ved median lukning

 

Differensialdiagnoser er analfistel ved patologi kaudalt i rima, furunkulose og hidradenitt; kutan cancer ved atypiske funn og klinikk.

Diagnostikk og utredning 

Diagnosen stilles klinisk. Ved undersøkelse ses én eller flere follikler, eller primæråpninger, i rima. Løse hår kan stikke frem. Ved aktiv sykdom er folliklene væskende. Paramediant, og som regel kranialt, palperes ofte et infiltrat som eventuelt ender i en sinusåpning (sekundæråpning). UL kan avklare om det foreligger abscess. Ved et atypisk sykdomsbilde bør kutan cancer overveies og biopsi tas. Eksidert vev sendes alltid til histologisk undersøkelse.

Behandling 

Beskjedne symptomer

Konservativ behandling skal alltid forsøkes først. Hårfjerning, fortrinnsvis med krem, fra anus til lumbosakralovergangen og godt ut lateralt gjøres regelmessig, for eksempel annenhver uke; god hygiene. Langvarig lokalt trykk bør unngås.

 

Moderate/uttalte symptomer

Før kirurgi velges, må komplikasjoner og sekveler veies mot symptomlindringen man ofte oppnår ved konservativ behandling. Ved kirurgi er førstevalget eksisjon med primær paramedian lukning enten ad modum Karydakis eller ”Bascom cleft closure”. Der primær lukning vurderes som uaktuelt, er ”simple Bascom” et alternativ. Ved primær lukning gis antibiotisk infeksjonsprofylakse doxycyclin/metronidazol preoperativt.

 

Residiv etter tidligere kirurgi

Den kirurgiske behandlingen er i prinsippet den samme som ved primærsykdom. I enkelte tilfeller kan plastikkirurgiske teknikker være aktuelle.

 

Akutt pilonidal abscess

Paramedian insisjon og drenasje samt minimal eksisjon av follikler i rima. Sårene i midtlinjen kan lukkes primært.

 

Postoperativ sårinfeksjon: Antibiotika, f.eks. trimetoprim-sulfametoxazol i 5-7 dager. Drenasje og skylling ved purulent infeksjon.

Kontroll - oppfølging  

  • Konservativ behandling: Kontroll hos fastlege etter 3 og 6 måneder.
  • Kirurgisk behandling med primær lukning: Pasienten følges ved Sårpoliklinikken til såret er tilhelet.
  • Kirurgisk behandling med åpen tilheling: Følges poliklinisk etter avtale med operatør.

ICD-10 

  • L05.9 Pilonidalsinus.
  • L05.0 Pilonidal abscess.