Autoantistoffer mot TSH-reseptorene i glandula thyreoidea (TRAS) kan være av to typer, stimulerende og blokkerende. Stimulerende TRAS er vanligst og sees ved klassisk Graves’ tyreotoksikose. Blokkerende TSH-reseptorantistoffer kan en sjelden gang finnes hos pasienter med atrofi av glandula thyreoidea og hypotyreose. Undersøkelsen påviser TSH-reseptorantistoffer i serum, men sier ikke om antistoffene er stimulerende eller blokkerende. De kliniske symptomer vil her måtte tas i betraktning, eventuelt kan spesialundersøkelser gjøres. Dette må i så fall avtales spesielt med det aktuelle spesiallaboratorium.
TRAS er et IgG og kan passere placenta. Dersom den gravide har høye nivåer i løpet av graviditeten, kan fosteret påvirkes og dets tyreoideafunksjon forstyrres, både in utero og 1–3 måneder etter fødselen, inntil TRAS forsvinner fra barnets kretsløp.
Forandringer i barnets tyreoideafunksjon som følge av stimulerende eller blokkerende TRAS vil ikke fanges opp av nyfødtscreeningen, som kun påviser forhøyet TSH. Så lenge mor er eutyreot vil barnet ved blokkerende TRAS ha normal TSH ved fødsel, men utvikle forbigående hypotyreose.
Diagnostikk av Graves‘ sykdom. Vurdere risiko for residiv ved seponering av tyreostatika. Vurdere sannsynlighet for neonatal hyper- eller hypotyreose.
Gravide kvinner som tidligere er behandlet for Graves‘ sykdom og spesielt de som har fått radioaktivt jod, skal få målt TRAS både i første og siste trimester selv om kvinnen er eutyreot.
Prøvemateriale
Serum
Prøvetaking
Serumrør med gel
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum
Holdbarhet og oppbevaring
Romtemperatur: 24 timer
Kjøleskap: 3 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, SI, Elverum
Analysekode
TRAS
Utføres
Hverdager
Klinisk cut-off-grense er 3,10 IU/L
Referanseområde basert på metode.
Kommentar
Høye verdier kan påvises hos de fleste pasienter med Graves’ tyreotoksikose. Ved behandling av slike pasienter bør TRAS måles tidlig i sykdomsforløpet samt når en eventuell seponering av behandlingen skal vurderes. Normal TRAS ved avsluttende behandling taler for mindre risiko for residiv. Høy TRAS hos hypotyreot pasient kan tyde på blokkerende antistoff. Behandlingen blir imidlertid den samme, men man må være oppmerksom på at forløpet kan svinge og at antistoffene kan ha uheldig effekt dersom pasienten er eller blir gravid. Høy TRAS hos gravide kan forstyrre tyreoideafunksjonen hos fosteret og det nyfødte barnet. I slike tilfeller bør fosteret kontrolleres nøye under graviditeten, og barnelege bør vurdere barnet etter fødselen.
Lave verdier har ingen kjent klinisk betydning.
Feilkilder
Det sees endringer i TRAS-konsentrasjonen innenfor ± 0,30 IU/L for 1,70 IU/L-nivået og ± 15,0 % for 5,00 IU/L-nivået ved testing av angitte nivåer for de ulike komponentene:
Endogene komponenter: Bilirubin: 40 mg/dL. Hemoglobin 1000 mg/dL. Totalprotein: 15 g/dL. Triglyserider: 1500 mg/dL.
Legemidler: Atenolol 33,8 μmol/L. Biotin 4250 ng/mL. Karbimazol 30 mg/L. Karnitin 84,7 μmol/L. Hydrokortison 200 mg/L. Jod 0,4 μg/L. Litium 3,2 mmol/L. Metimazol 16 mg/L. Metoprolol 5,61 μmol/L. Nadolol 0,33 μmol/L. Prednisolon 20 mg/L. Propranolol 3,88 μmol/L. Propyltiouracil 60 mg/L. Rituksomab 1200 μg/mL.
Kryssreaktanter: Anti-Tg 4000 IU/mL. Anti-TPO 600 IU/mL. FSH 10.000 mIU/mL. hCG 1.000.000 mIU/mL. IgG 3g/dL. IgM 1 g/dL. LH 10.000 mIU/mL. TSH 1000 μIU/mL.
se tabell Analytisk og biologisk variasjon