Synacthentest, binyrebarksvikt

19.04.2022Versjon 2.4Forfatter: Eystein S. Husebye

Bakgrunn 

Syntetisk ACTH gitt parenteralt vil gi en maksimal stimulering av binyrebarkens kortisolproduksjon og kan dermed benyttes til å bedømme om en svikt foreligger. Testen skiller ikke mellom svikt forårsaket av sykdom eller skade av binyrebarken (primær svikt) eller ACTH-mangel (sekundær svikt). Etter ca. 3 uker med manglende ACTH-produksjon blir kortisolproduksjonen nedsatt helt eller delvis.

Indikasjon 

Diagnostikk av primær og sekundær binyrebarksvikt.

Kontraindikasjon 

Tidligere anafylaktisk reaksjon på testen.

Praktisk gjennomføring 

  • Pasienter skal ikke ta kortison, prednisolon eller lignende preparat dagen før test og testdagen.
  • 0-prøve til s-kortisol og ev. p-ACTH (kjølte EDTA-glass).
  • 250 µg Synacthen1 injiseres primært intravenøst, ev. intramuskulært.
  • Kortisol måles etter 30 minutter, alternativt også etter 60 minutter

 

Intravenøs injeksjon og prøve etter 0 og 30 minutter er den testen som anbefales i Endocrine Societies seneste guidelines. Begrunnelsen er at man da er helt sikker på rask stimulering av binyren og at intramuskulær injeksjon kan oppleves smertefullt. Pasienter kan få symptomer med kvalme og varmefølelse. Disse er forbigående. Anafylaktiske reaksjoner er sjeldent. Observer pasienten noen minutter etter testen.

 

1 Ved mistenkt sekundær binyrebaksvikt vil noen foretrekke den mer fysiologiske doseringen med 1 µg ACTH intravenøst. Det er imidlertid uenighet om dette gir høyere spesifisitet.

Tolkning 

S-kortisol > 412 eller > 485 nmol/L hhv. etter 30 minutter eller etter 60 minutter angis som normal respons ved LC-MSMS analyse. Ditt laboratorium vil kunne gi råd om tolkning av analysesvar.

 

Ved primær binyrebarksvikt på autoimmunt grunnlag er det ikke uvanlig at kortisol ikke stiger noe. Ved hypofysesvikt vil responsen variere fra ingen til nesten normal respons. ACTH-verdien vil være høy i basalprøven (> 2 ganger øvre referansegrense) ved primær binyrebarksvikt.

Referanser 

  1. Bornstein SR et al, Diagnosis and Treatment of Primary Adrenal Insufficiency: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline, J Clin endocrinol Metabol, 2016 May;101(5):1889-916. DOI: 10.1210/jc.2015-1710
  2. Ueland GÅ et al, The short cosyntropintest revisited - new normal reference range using LCMSMS. J Clin Endocrinol Metab. 2018. DOI: 10.1210/jc.2017-02602