Fot - Calcaneusfraktur

Sist oppdatert: 06.06.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.7
Forfatter: Benedikt Arni Jonsson
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

60 % av frakturer i tarsus. 70-75 % er intrartikulære. 10 er % bilaterale. Hyppigst hos menn i alderen 20-50 år, arbeidsrelatert.

 

Skademekanisme

Høyenergi; fall fra høyde eller trafikkulykke med kraftig aksial belastning hvor talus knuser calcaneus med kombinert skjæring og kompresjon. Dette resulterer i:

  • Forkortning, breddeøkning og aksefeil i bakfot.
  • Inkongruens i ST og CC-ledd.
  • Lateral (peroneal, talofibular) impingement pga lateral blowout.
  • Fremre impingement i ankel pga vertikalstilt talus.
  • Svekket kraft for dorsifleksjon grunnet kortere vektarm i triceps surae.

 

Den deformerte bakfoten gir problemer med tilpassing av skotøy, smerte og gangvansker som kan resultere i langvarig invaliditet med betydelige sosioøkonomiske konsekvenser for pasienten. Ekstraartikulære og lite dislokerte frakturer har generelt god prognose. Delte meninger rundt behandling av dislokerte intraartikulære frakturer.

Klinikk 

Smerter, hevelse, blemmer, hematom/ekkymose, funksjonstap. Viktig å undersøke og dokumentere hudstatus, senefunksjon og nevrovaskulær status.

 

Ledsagende skader

Andre frakturer i opptil 25 % av tilfeller, 10 % ryggfraktur.

Diagnostikk 

Bildediagnostikk

Røntgen

  • AP og lateral fot: høyde/lengde/morfologi, Bøhler/Gissane vinkler, ST og CC ledd, avulsjoner, tungefraktur.
  • Aksial (Harris): Varus + bredde, forkotning. ST ledd.
  • Ankelgaffel (Brodèn): ST ledd (bakre leddfasett).
  • Ev. skråprojeksjoner: CC-ledd og fremre søyle.
  • Frisk side kan være nyttig både ved diagnostikk og operativ planlegging.

 

CT

CT med axial, sagittal og coronal reformat for viderer kartlegging.

 

3D rekonstruksjon nyttig som planleggingsverktøy.

Klassifikasjon 

Sanders sin CT klassifikasjon deler intraartikulære frakturer i 4 grupper basert på antall fragmenter i bakre leddfasett. Klassifikasjonen har prognostiske og behandlingsmessige implikasjoner, til en viss grad.

Behandling  

Behandling av calcaneusfrakturer må tilpasses individuelt både med hensyn til frakturtype og ev. bløtvevsskade samt pasientens funksjonelle krav, generell helse og samarbeidsevne. Det er tendens i litteraturen mot bedre resultater ved operativ behandling forutsatt riktig valg av pasienter og tilstrekkelig kirurgisk erfaring.

 

Konservativ behandling

Lite dislokerte frakturer behandles konservativt. Også dislokerte frakturer hos pasienter som ikke egner seg for operativ behandling grunnet komorbiditet, manglende samarbeidsevne eller andre kontraindikasjoner.

 

Elevasjon og ev. kompresjon. Rask mobilisering og bevegelsestrening ankel/fot så snart smertene tillater. Avlaste (touch) 6-8 uker. Rtg ved 6 og 12 uker (6 og 12 mnd). Innlegg, skomodifikasjon, ortose om nødvendig.

 

Operativ behandling

Akutt operasjonsindikasjon ved truet hud (tungefraktur) eller åpne skader. Ellers relativ indikasjon.

 

Anatomisk reposisjon og øvelsestabil fiksasjon er avgjørende for bedre resultat ved ORIF vs. konservativ behandling. Artroskopi assisterte og mini-invasive teknikker kan være et godt alternativ, spesielt ved enklere frakturertyper og dersom ORIF kontraindisert. CRIF/ORIF+ primær ST-artrodese gir bedre resultater en ORIF ved komminutte frakturer ( Sanders III-IV).

 

Bedre prognose ved operativ behandling

Alder < 30 år, kvinner, lett arbeid, fritidsulykke, lav energi, unilateral, lite disloserte frakturer, anatomisk reposisjon.

 

Verre prognose ved operativ behandling

Alder > 50 år, menn, tungt fysisk arbeid, aribeidsulykke, høyenergi, komminutte frakturer.

Definitiv operativ behandling forutsetter avsvellet fot med optimal mikrosirkulasjon og frisk hud uten sår eller blemmer. Ved åpen tilgang er det ofte nødvendig å vente 1-2 uker. Ved perkutan behandling opereres pasienten innen 3-5 dager fra skaden.

Kontraindikasjoner for kirurgi 

DM, vaskulær sykdom eller annen betydelig komorbiditet, røyk, nedsatt samarbeidsevne. Alder relativ kontraindikasjon.

Etterbehandling 

Kompresjonsbind eller midlertidig gipslaske. Ved bruk av dren seponeres dette etter 24 timer. Tidlig mobilisering avhengig av sårstatus. Tørt sår ved utreise, suturfjering om 3 uker, fortrinnsvis hos operatør. Avlaste (touch) 8-12 uker.

Kontroll 

Rtg kontroll om 6 og 12 uker (ev. 6 og 12 mnd.)

Komplikasjoner 

  • Tidlige: Sårkomplikasjoner 15-25 %, dyp infeksjon/osteomyelitt 2-7 %. Nerveskader (n. Suralis).
  • Sene: Stivhet, smerter, ST artrose. Se innledning for senkompikasjoner ved konservativ behandling.