Nyretumorbiopsi

Biopsi gjøres av nyretumores og vanskelig karakteriserbare lesjoner i nyren. Biopsier gjøres kun om det har behandlingsmessig konsekvens for pasienten. Selve biopsitagningen foregår ved radiologisk avdeling.

• Malingitessuspekte lesjoner i nyren; lader kontrast > 15 HU ved flerfase CT
• Nyretumor hos pasienter som er komorbide, >75 år, har nyresvikt eller risiko for sådan ved nefrektomi eller nyrereseksjon, singel nyre, multiple tumores uni- eller bilateralt
• Atypiske lesjoner i nyren bør også biopseres siden det f.eks. kan være lymfom, sarkom eller granulomatøs infeksjon
• Pasienten som behandles for eller har annen kreft sykdom - nyretumor kan være metastase - biopsi anbefales
• Nyrekreft med spredning; histologi nødvendig før oppstart av systemisk behandling
• Små nyretumores som vokser > 0,5 cm /år eller blir > 3 cm under surveillance hos pasienter som er kandidat for kirurgi eller ablasjon
• Mistanke om nyrebekkentumor der det ikke er mulig å få vevsprøve til histologi ved URS eller at den er inkonklusiv

• Prosedyren foregår perkutant ved radiol. avd i lokalbedøvelse
• Vanligvis ultralydveiledet men CT veiledet kan være aktuelt
• Innlegges som dagpasient (grønt ark, bestill biopsi på rtg.)
• Blodfortynnende som DOAK må være pausert minimum to dager før selve biopsidagen. Platehemmere utenom Albyl E må også være pausert tilsvarende. Hos hjertepasienter må det vurderes om lavmolekylært heparin er nødvendig, konf. kardiolog og eget avsnitt om blodfortynnende og kirurgi
• Pasienten trenger ikke antibiotikaprofylakse
• Postprosedyre: Pasienten skal være sengeliggende i 4 t etter biopsi, observeres på urologisk post. Etter 2 t kan de spise og etter 4 t mobiliseres.
• Hjemreise samme dag dersom det ikke mistanke om komplikasjon eller pasienten har lang reisevei

• Komplikasjoner inntrer sjelden
• Noen opplever smerter og dette lindres primært med perorale smertestillende (paracetamol, evt. med kodein, nobligan, voltaren) sekundært med po. eller sc. opiatpreparater
• Det kan oppstå blødning inn i samlesystemet med hematuri eller perirenal blødning, begge disse gjerne selvbegrensende
• Konservativ behandling med klinisk observasjon er det vanligste tiltaket
• Ved hematuri kan blærekateter og evt. skylling være aktuelt
• Ved Hb fall og mistanke om pågående perirenal blødning er billeddiagnostikk indisert (CT, CT angiografi) og coiling kan nyttes i problematiske tilfeller

• Ved utreise settes pasienten opp til konsultasjon i løpet av 14 d på ur pol, nyrepoliklinikk. Ansvarlig urolog avklarer fysisk fremmøte på kontroll eller telefonkonsultasjon
• Om vevsprøven er:
  • Ikke-diagnostisk (muskel, fett, bindevev, normalt nyrevev, blod) - ansvarlig urolog vurderer evt re-biopsi. Dersom tumor ligger vanskelig til for biopsi må dette avklares med radiologer
  • Lymfom - pasienten henvises kreftavdelingen
  • Granulomatøs betennelse - henvises infeksjonsavdelingen eller lungeavdelingen (obs tuberkulose)
  • Nyrecellecancer u/metastaser - planlegges for kirurgisk behandling
  • Ved nyrecellecancer m/metastaser - videre behandlingsplan diskutere på Nyre MDT i samarbeid med kreftleger
  • Metastase fra annen cancer (lunge, colon, ventrikkel, bryst) - nyrereseksjon kan vurderes dersom det er praktisk mulig (tumor har ofte en mer diffus avgrensing) og det er en singel metastase. Ofte uttrykk for systemsykdom og pasientens prognose må tas med i vurderingen- bør diskuteres på MDT
  • Urotelcancer - pasienten planlegges for behandling utfra sykdomsutbredelse, alder, komorbiditet og funksjonsnivå (kirurgi, systemisk, radioterapi) – konferer UTUC
  • Angiomyolipom - benigne, trenger ikke behandling, avsluttes

• Onkocytomer trenger ikke behandling hos eldre > 70 år eller komorbide. Hos unge tilrås observasjon og evt. Re-biopsi ved betydelig vekst eller endring i utseende, siden noen er hybride og mikset med f.eks. klarcellede komponenter (sparsom evidens)