Definisjon:
Primær ovarial insuffisiens (POI) karakteriseres med forstyrret ovarial funksjon, dvs reduksjon eller dysfunksjon av ovarialfollikler, som klinisk manifesterer seg i form av primær amenore (manglende menarche) eller sekundær amenore (opphør av menstruasjon før 40-års alder).
Diagnosen stilles ved amenore over 4 mnd og målinger av forhøyet follikkelstimulerende hormon (i referanseområde for postmenopausale kvinner, over 40 mIU/ml) og nedsatt østrogen (under 50 pg/ml) i 2 prøver tatt med minst 30 dagers mellomrom.
Genpanelet kan rekvireres ved utredning av pasienter med POI, forutsatt at følgende er gjort i forkant:
Iatrogene (ooforektomi, kjemoterapi, stråling), miljøfaktorer (viruser, toksiner), metabolske (galaktosemi), autoimmune (Addison sykdom, Hashimoto thyreoiditt, reumatoid artritt, systemisk lupus erytematosus, type 1 diabetes mellitus, myatenia gravis, inflammatorisk tarmsykdom).
Genlisten er bygget på Genomics Englands PanelApp «Primary ovarian insufficiency» (version 1.67).
Det utføres en genomsekvensering som inkluderer en sekvens- og kopitallsanalyse, med filtrering for varianter i genene som inngår i genpanel for primær ovarial insuffisiens v02.
For informasjon om hvilke gener som inngår i tidligere, utgåtte versjoner av panelet, vises det til genliste på Genetikkportalen (www.genetikkportalen.no).
Primær Ovarial Insuffisiens versjon 02
BMP15 |
CLPP |
FANCM |
FOXL2 |
FSHB |
GALT |
HARS2 |
HFM1 |
HSD17B4 |
LARS2 |
MCM8 |
MSH4 |
NOBOX |
NR5A1 |
STAG3 |
SYCE1 |
AARS2 |