Hormonanalyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2

Prokollagen I (PINP) i serum

Akkreditert: TEST 099
09.11.2023Versjon 1.2Forfatter: Finn Erik Aas

Synonym 

Totalt prokollagen fra type I aminoterminalt propeptid

Indikasjon 

Oppfølging av benspsifikk behandling, lengde på doseringsintervall ved interavenøs behandling.

Prøvematerialet 

1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

Prøvetakingsrutiner 

Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig

Hemolyserte prøver kan ikke benyttes

Referanseområder 

Referanseområde for kvinner:
≥ 25 år 11-94 µg/l

 

 

Referanseområde for menn:
≥ 25 år 20-91 µg/l

 

Bakgrunn og tolkning 

PINP er en benformasjonsmarkør. Ved generell økt benomsetningshastighet, ved f.eks. osteoporose, er som regel både formasjons (PINP)- og resorpsjonsmarkører CTX-I forhøyet. Barn og unge i vekstfasen har ofte sterkt forhøyd konsentrasjon, særlig i vekstspurten i puberteten. Benomsetningsmarkører stiger og kan være forhøyet i flere måneder etter større brudd.


PINP og CTX-1 benyttes til monitorering av benspesifikk behandling som tilleggsinformasjon til klinikk og DXA. Ved antiresorptiv behandling (bisfosfonater, østrogener, SERM's, RANKL-hemmere) forventes ca 50 % reduksjon i PINP- og CTX-1 konsentrasjon etter 3-6 måneder og konsentrasjonen bør ligge i nederste halvdel av referanseområdet. Ved behandlingspause vil en stigning i benmarkører på minst 30 % gi grunnlag for å revurdere behandling. Ved anabol terapi (PTH-analog) følges PINP. Man forventer en økning på minst 50 %, men det sees stor inter-individuell variasjon, og økningen avtar noe etter en tid.


PINP er ofte kraftig forhøyet ved Paget's syndrom og brukes sammen med beinspesifikk Alkalisk fosfatase til monitorering av sykdomsaktivitet og behandlingseffekt.

Biologisk variasjon 

CVI: 8,8 %, CVG: 35,2 %, se Biological variation database.

Alder.

Metodens måleområde 

9-1200 µg/l

Analysemetode 

Forbehandling

Ingen

 

Prinsipp

Elektrokjemiluminescensimmunassay (ECLIA)

 

Metode

Total PINP måler både PINP trimer og PINP monomer. Merket reagens er et ruteniummerket monoklonalt antistoff mot PINP. Catcher-antistoffet er et monoklonalt, biotinmerket antistoff mot PINP som bindes til magnetiske mikropartikler (via streptavidin). Responssignalet er forsterket elektrokjemiluminescens.

 

Referansepreparat

PINP referansestandard.

 

Leverandør/instrument

Cobas e601 fra Roche Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i juni 2011.

 

Molar masse

Intakt trimer PINP: ca. 35 000 g/mol

Pro-α1-monomer: 14 250 g/mol

Pro-α2-monomer: 5500 g/mol

 

Utføres

Vanligvis daglig

Interferens 

Antiserum kryssreaksjon

CTX-1 < 1%
N-MID oseteokalsin < 1%
PTH < 1%
25-OH Vitamin D < 1%


Annen interferens

Hemolyse

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin ( > 5 mg/dag) kan få falskt for lav PINP konsentrasjon. Lavere doser kan føre til interferens hos barn eller voksne med lav kroppsvekt.

 

Antistoffer mot ruthenium eller streptavidin kan gi falskt for lav PINP konsentrasjon

 

Ikteriske (< 1112 µmol/l) og lipemiske (< 2000 mg/dl) sera interfererer ikke i analysen

Referanser 

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: Etablert på Hormonlaboratoriet sist verifisert 2019

 

Schaller et al. (2005), In Vitro, Ex Vivo, and In Vivo Methoological Approaches for Studying Therapeutic Targets of Osteoporosis and Degenerative Joint Diseases: How Biomarkers Can Assist?, ASSAY and Drug Development Technologies, 3(5), 553-580 DOI: 10.1089/adt.2005.3.553

 

Paul Glendenning (2011), Markers of bone turnover for the prediction of fracture risk and monitoring osteoporosis treatment: a need for international reference standards, Osteoporos Int, 22, 391-420 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3052393/

 

Vasikaran et al. (2014), Towards optimising the provision of laboratory services for bone tumor markers, Phatology, 46, 267-273 DOI: 10.1097/PAT.0000000000000092